011112_mb_196Er det ofte slik i kontakten mellom skoler og PP-tjenesten at rektor samarbeider med rådgiverne fra PP-tjenesten kun når det handler om motstand? Når det er problemer?

Mari Homme har levert en masteroppgave ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold nå i vår der hun har undersøkt forskjellige former for samarbeid mellom rektorer og PP-tjenesten i skoleutviklingsarbeid, nærmere bestemt skoleutvikling gjennom LP-modellen. Hun har intervjuet rektorer om hvordan de mener PP-tjenesten har bidratt i LP-modellen i rollen som veileder, og hvordan de ser på det å lede et utviklingsarbeid på sin skole med PP-tjenesten som veileder?

Dette er lesning for både PP-tjenesten, ledelsen ved skoler og for lærergruppene, her handler det om å finne muligheter for godt samarbeid. Og noen får det til!

Faktorer som er viktige i det å få til utvikling og glød i samarbeidet og veiledningen mellom skolene og PP-tjenesten iflg. Mari Hommes oppsummering er:

  • Behov for tydeligere nasjonale føringer når det gjelder samarbeid mellom skole og PP-tjenesten
  • Ledelsesforankring må være klar, rektor må være lederen i skolens utviklingsarbeid
  • Rektor, skole  og PP-tjeneste må dele kompetanse innen ledelses- og utviklingsarbeid
  • Alle oppgaver , roller og ansvar må være tydelig avklart i arbeidet

Forskere har vært opptatt av krysspresset PP-tjenesten står i  i møte med skoler og barnehager. De er pålagt en ny oppgave i kommunens arbeid med å utvikle gode skoler, samtidig som de skal skjøtte med høy kvalitet arbeidet for det enkelte barnet som trenger  ekstra støtte. Denne masteroppgaven gir et bidrag til å se hvordan rektorer og ledelse tenker om dette og hvordan mulighetene for å få til et godt samarbeid handler om ledelse.

For videre lesning på temaet:

Fylling, I. og Handegård,T.L. (2009): Kompetanse i krysspress? Kartlegging og evaluering av PP-tjenesten. NF-rapport nr 5.   Bodø, Nordlandsforskning

Homme, M. (2014): Ledelse av skoleutvikling med PPT som veileder. Hvilke erfaringer har rektorer og hvilke muligheter ligger i samarbeidet mellom skole og PPT? Masteroppgave. Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Jahnsen, H., Nordahl, T. (2011) Innovasjonsheftet. Hvordan drive utviklingsarbeid med LP-modellen. Porsgrunn: Lillegården Kompetansesenter.

Strand, T. (2007): Ledelse, organisasjon og kultur. Bergen. Fagbokforlaget.

Utdanningsdirektoratet (2013): Ledelse i skolen – krav og forventninger til en rektor.

Med ønske om god skolestart!

Ta kontakt med Kirsti.tveitereid@uis.no om du vil lese.

 

 

 

foreldreveileder-stortSosiale medier er mye diskutert som arena for barn og unge. Nå har Medietilsynet publisert en egen veileder for foreldre med barn på sosiale medier som gir informasjon og praktiske råd om mulighetene og farene som bruk av sosiale medier gir.

Kan det være et tips til tema for skole- hjemsamarbeidet?

Eller et tema i LP-gruppa?

Målet må være å finne fram til fornuftige kjøreregler, og at elevene opplever dette som positivt, hyggelig og trygt.

Veilederen tar opp en rekke aspekter ved barn og unges bruk av  sosiale medier og problemstillinger til diskusjon kan være:

  • Hvordan vurdere om det er greit at mitt barn eller mine elever får bruke en tjeneste?
  • Hva bør tenkes gjennom i forhold til sikkerhetsinnstillinger, brukernavn og passord?
  • Skal du være venn med  elevene dine på sosiale medier?
  • Hva med spill,  apper og reklame i sosiale medier?

«Har du barn på sosiale medier» er navnet på veilederen og mange instanser står bak den.

Den kan lastes ned som Pdf-fil her

 

Kirsti Tveitereid

Du har vel fått med deg at alt det faste LP-stoffet nå finnes på Læringsmiljøsenterets nettsted? Du kan gå inn på Læringsmiljøsenteret.no, velge Prosjekt og program-knappen på forsiden og velge knappen med LP-modellen nest øverst til venstre. Alternativt kan du lage deg en lenke direkte inn til LP-modellen.

LP-modellen på Læringsmiljøsenterets nettsted

I noen uker til finner du alt stoffet begge steder, men så fjerner vi alt som ligger på dette eksterne nettstedet, bortsett fra LP-bloggen.

  • Dagens unge ruser seg mindre, er mindre kriminelle, gjør det bedre på skolen og røyker mindre
  • Dagens ungdomsgenerasjon kan beskrives som skikkeligere, mer hardtarbeidende og pliktoppfyllende enn før
  • Mindre avstand mellom generasjonene, ny teknologi, et bedre behandlingstilbud til barn og unge, og økende atferdsmedisinering kan, sammen med utdanningssamfunnets strenge krav til individuell mestring, tenkes å bidra til en slik utvikling
  • Dette nye alvoret kan ha sin pris i form av økt psykisk stress blant unge

tre-kamerater1

Dette kan du lese mer om i en artikkel fra Norsk Psykologisk Tidsskrift nr 4 2013. Artikkelen har den dobbeltbunnede tittelen En «sykt seriøs» ungdomsgenerasjon? og er skrevet av 3 forskere ved NOVA – Kristinn Hegna, Guro Ødegård og Åse Strandbu.   

Bare en påminning før 17.mai –  det er vår, det er mye som foregår både i skoletiden og etter. Det kan være  hardt å være lærer på ungdomstrinnet disse maidagene!  En viss korrigering av meninger om de unge, og diskusjoner både innenfor og utenfor skolen kan  denne artikkelen bidra til.  Men all denne skikkeligheten kan ha sin pris ifølge forfatterne.
Kulepunktene i starten er hentet fra forskning på ungdomsgenerasjoner gjennom to tiår Fra 1990-tallet til idag.  Studiene artikkelen har hentet sitt stoff ifra er flere:
  • Ung i Norge ble gjennomført i 1992, 2002 og 2010 . Den omfattet ungdom i ungdomsskole og de to første årene i videregående skole.
  • ESPAD (The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs) er gjennomført fem ganger (1995, 1999, 2003, 2007, 2001) med 36 deltakende land.
  • Ung i Oslo ble gjennomført i 1996 , 2006  og 2012 . Den omfattet ungdom på 9., 10. og 1. videregående klassetrinn.

Kirsti Tveitereid

 

Det reises av og til spørsmål om programmer og modeller som implementeres har ønsket effekt. Det neste spørsmålet som da melder seg er: Hva er alternativet? Enkelt oppsummert så kan vi konkludere med at et utviklingsarbeid må ha et definert innhold, beskrevne arbeidsmåter og en hensiktsmessig organisering. Når dette er på plass er det kanskje ikke avgjørende om en kaller dette for program, modell eller utviklingsarbeid. Viktigere er det å dokumentere at arbeidet har en solid forankring i relevant forskning og gode erfaringer.

LP-modellen søker å speile den forskning og de erfaringer som skaper et godt læringsmiljø der elever profitterer mht faglig og sosial læring.

Nedenfor skisseres noen av hovedpunktene til Fullan og Hargraves:

M. Fullan:

SIMPLEXITY

Identifying a small number of core factors  that must be included in your focus. This is: The simple part.

Realize: The problem is how to make them gel—the chemistry of getting them to play out among individuals and groups. This is:  The complex part.

Whole System Reform: Making the entire system the focus—all schools, all students—in clusters, regions, states, and countries.

FULLAN/HARGRAVES

«People are motivated by good ideas tied to action;

They are energized even more by pursuing action with others. They are spurred on still further by learning from their mistakes

They are ultimately propelled by actions that make an impact—what we call ‘moral imperative realized.

 

De skoler som har arbeidet med LP-modellen over tid vil gjenkjenne at det er disse prinsippene som søkes implementert:

Analysemodellen gir hjelp til presise problemformuleringer, målrettet arbeid og et avgrenset fokus. LP-gruppene er organisert på tvers av trinn og team slik at en utvikler felles arbeidsmåter og utvikler en felles kultur. Utviklingsarbeidet stimuleres ytterligere gjennom nettverk der flere skoler deler erfaringer der det også oppstår erfaringslæring.

Systematiske analyser omsettes til forbedret pedagogisk praksis i det enkelte klasserom. Dette forbedringsarbeidet tar utgangspunkt i læreres opplevde utfordringer og blir farget av den enkelte lærers forutsetninger. Samtidig gjøres justeringene på bakgrunn av konstruktive innspill fra kollegaer og PPT.

Arbeidsmåten åpner slik for at det pedagogiske arbeidet knyttes opp mot skolens verdier og den enkeltes etiske refleksjoner.

Slik sett er LP-modellen ikke et instrumentelt redskap, men en hensiktsmessig måte for skoler som ønsker å skape og videreutvikle et godt læringsmiljø.

Erik Nordgreen – seniorrådgiver
Prosjektleder for LP-modellen

..uttaler en lærer i en studie av språk og makt som er publisert som fagfellevurdert  artikkel i tidsskriftet Spesialpedagogikk nr.2 i år (Damsgaard 2014). Det er ikke uvanlig at skoler har slike regler for å unngå negativ omtale av elever.  Flyttes da omtalen til et annet sted? En annen lærer i studien sier at «Nå er det slik at hvis du snakker om elever, så er det bak lukkede dører i arbeidsrommet eller hos ledelsen».

Men hva gjør det for en forskjell? Studien er gjort blant erfarne lærere, og artikkelen retter oppmerksomheten mot lærernes omtale av elever og hva som påvirker læreres språkbruk. Hilde Larsen Damsgård setter funnene opp i en maktmatrise og skriver at lærere har både en mulighetsmakt og en herredømmemakt når de omtaler elevers atferd og læring. Det er sammenheng mellom språk og makt. Du kan snakke elevene opp eller ned.

Når samtalen om elevene flytter seg inn i nye rom, litt mer lukkede rom enn personalrommet, betyr det ikke nødvendigvis at elevene kan komme til å bli mindre negativt omtalt.

Men språket kan også brukes som et hjelpemiddel til problemløsing og samhandling.

Alle de spurte lærerne  er opptatt av språkets betydning, Hvordan snakker lærere om elevene – ifølge dem selv? Damsgaard deler de inn i to grupper:

  • Man høster som man sår – her finner en lærere med en stor tro på språkets betydning for yrkesutøvelsen. Positiv omtale er det som gjelder, det følger et ansvar med å omtale elever på den ene eller den andre måten.
  • Man bør, og vi prøver - her finner en de som prøver å få til en positiv holdning og omtale, men som også forstår at det kan holde hardt å la være å lufte sine frustrasjoner gjennom en omtale som ikke bare er positiv – et ønske om et positivt språk og en praksis som ikke stemmer helt.

Men hva er det som kan  påvirke lærernes språkbruk? Her er funn i studien også delt inn i to kategorier:

  • Det lukkede rom - det vil si at negativ omtale  påvirkes av hvor lærerne er, er de på personalrommet, i teamrommet, hos ledelsen – hva preger kulturen på de forskjellige stedene?   
  • Ventilen - navnet viser til de mange uttalelsene om at det avogtil kan oppstå et  et behov for å få ut egen frustrasjon over en time, en klasse en elev  som ikke har gått helt greit. Og språket blir lett anderledes enn lærerene mener det burde være. Det samme kan oppstå når mange oppgaver belastes den enkelte lærer, ansvaret er stort.

I drøftingen av funnene peker Damsgaard på det viktige i å være en språkbevisst lærer. Det kan innebære at fokus tas vekk fra lærerrollen og opplæringen når tendensen til stempling og kategorisering bidrar til egenskapsforklaringer av elevene.

Denne artikkelen gir stort rom for  refleksjon og tanker om egen praksis på egen skole synes jeg,  – foreslår den som felles lesning i lærergrupper!

Vi har fått tillatelse fra redaktøren i Spesialpedagogikk og forfatter å legge den ut i fulltekst her:

Damsgaard, H.L.(2014):Språkets makt – slik erfarne lærere ser det I: Spesialpedagogikk nr 2, s. 5 – 16.

Temaet  språk og læreres samtaler har vært omtalt tidligere  på Læringsmiljøsenterets blogger:

«Sterke» og «svake» elever – har du brukt ordene?

Lærere lytter til hverandres kunnskap

 

Kirsti.tveitereid@uis.no

Legg inn e-postadresse for å abonnere på bloggen.

Bli med 204 andre følgere

Temaer på bloggen

Bloggarkiv

Kontakt oss

Prosjektleder: Erik Nordgreen
Telefon: 948 59 680
E-post: erik.nordgreen[a]uis.no

Pressekontakt: Elin Kragset Vold Telefon: 974 29 925
E-post: elin.kragset.vold[a]uis.no

Læringsmiljøsenteret på Twitter

wordpress com stats plugin
Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 204 andre følgere