Estland LPTartu kommune har søkt om og fått EØS-midler til å finansiere en implementering av LP i kommunens skoler og barnehager. Tre skoler; Annelinna, Kivilinna og Hansa startet sin opplæring i forrige uke, da alle lærerne fikk en innføring i analysemodellen. Prosjektet ledes av SEPU i smarbeid med representanter fra Læringsmiljøsenteret.

Skolenes rektorer, veiledere og gruppeledere var en uke på Hamar i begynnelsen av august, hvor de fikk en innføring i LP-modellens teorigrunnlag, organisering og analysemodell. Det var en entusiastisk og engasjert gruppe som så fram til å starte arbeidet på egne skoler!

Det blir spennende å følge prosjektet fremover!

leende-eleverNoen ord setter seg fast i skolen. Blir sittende på hylla si –  og så  har vi en tendens til å ta de for gitt. Elevmangfoldet er ett av flere slike hyppig brukte ord.

Nå ved skolestart og LP-start fikk jeg lyst til å se på akkurat det ordet.

Mangfold er positivt.

I NOU (2011:14)  Bedre Integrering er begrepet  først og fremst knyttet til mennesker med annen kulturell bakgrunn enn den norske:

«Mangfold er den norske oversettelse av «diversity» og refererer både til det mangfoldet som følger av innvandring, og det mangfoldet som følger av individualisering og differensiering av verdier og levemåter i alminnelighet. Mangfoldspolitikken retter seg dermed mot alle borgerne i samfunnet

Men ordet brukes også i biologi og botanikk som artsmangfold med mere. Uansett – det er noe vi ønsker skal tas vare på, enten det gjelder dyr, planter eller mennesker. Men hva med elevmangfoldet? At alle i klassen er unike individ er  en selvfølge, men at elevmangfoldet er et gode som skal tas vare på og skjøttes er kanskje ikke alltid like greit for læreren som skal gjennom pensum, oppnå mål og  vise til resultater?

Klassens mangfold kan utfordre deg som lærer på mange måter:

  •  ved at mye må tas hensyn til på en og samme tid
  •  ved at du må finne en balanse mellom fellesskap og individ,
  •  ved at du må aktivt og bevisst må ta ibruk av iakttakelse og fortolkning

Håstein & Werner (2004) har skrevet godt og «bruksvennlig» om dette i boka: Men de er jo så forskjellige. Tilpasset opplæring i vanlig undervisning. 

Helt vesentlig for et godt læringsmiljø blir at:

  • Den store variasjonen blant elevene formidles til elevene som noe positivt
  • Denne variasjonen blant elevene er med på å skape muligheter for læring og trivsel i klassen
  • Du klarer å bruke bevisstheten om at elevene er forskjellige og dermed  har forskjellig å bidra med i klassen

Men dette er kanskje helt unødvendig påminnelse –  allikevel slår jeg et slag for å dukke inn i ordet elevmangfold. Et ord du stadig både leser og hører  – men hva innebærer det på din skole?

 

Referanse:

Håstein, H., & Werner, S. (2004): Men de er jo så forskjellige. Tilpasset opplæring i vanlig undervisning.   2. utg. Oslo: Abstrakt forlag.

kirsti.tveitereid@uis.no

011112_mb_196Er det ofte slik i kontakten mellom skoler og PP-tjenesten at rektor samarbeider med rådgiverne fra PP-tjenesten kun når det handler om motstand? Når det er problemer?

Mari Homme har levert en masteroppgave ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold nå i vår der hun har undersøkt forskjellige former for samarbeid mellom rektorer og PP-tjenesten i skoleutviklingsarbeid, nærmere bestemt skoleutvikling gjennom LP-modellen. Hun har intervjuet rektorer om hvordan de mener PP-tjenesten har bidratt i LP-modellen i rollen som veileder, og hvordan de ser på det å lede et utviklingsarbeid på sin skole med PP-tjenesten som veileder?

Dette er lesning for både PP-tjenesten, ledelsen ved skoler og for lærergruppene, her handler det om å finne muligheter for godt samarbeid. Og noen får det til!

Faktorer som er viktige i det å få til utvikling og glød i samarbeidet og veiledningen mellom skolene og PP-tjenesten iflg. Mari Hommes oppsummering er:

  • Behov for tydeligere nasjonale føringer når det gjelder samarbeid mellom skole og PP-tjenesten
  • Ledelsesforankring må være klar, rektor må være lederen i skolens utviklingsarbeid
  • Rektor, skole  og PP-tjeneste må dele kompetanse innen ledelses- og utviklingsarbeid
  • Alle oppgaver , roller og ansvar må være tydelig avklart i arbeidet

Forskere har vært opptatt av krysspresset PP-tjenesten står i  i møte med skoler og barnehager. De er pålagt en ny oppgave i kommunens arbeid med å utvikle gode skoler, samtidig som de skal skjøtte med høy kvalitet arbeidet for det enkelte barnet som trenger  ekstra støtte. Denne masteroppgaven gir et bidrag til å se hvordan rektorer og ledelse tenker om dette og hvordan mulighetene for å få til et godt samarbeid handler om ledelse.

For videre lesning på temaet:

Fylling, I. og Handegård,T.L. (2009): Kompetanse i krysspress? Kartlegging og evaluering av PP-tjenesten. NF-rapport nr 5.   Bodø, Nordlandsforskning

Homme, M. (2014): Ledelse av skoleutvikling med PPT som veileder. Hvilke erfaringer har rektorer og hvilke muligheter ligger i samarbeidet mellom skole og PPT? Masteroppgave. Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Jahnsen, H., Nordahl, T. (2011) Innovasjonsheftet. Hvordan drive utviklingsarbeid med LP-modellen. Porsgrunn: Lillegården Kompetansesenter.

Strand, T. (2007): Ledelse, organisasjon og kultur. Bergen. Fagbokforlaget.

Utdanningsdirektoratet (2013): Ledelse i skolen – krav og forventninger til en rektor.

Med ønske om god skolestart!

Ta kontakt med Kirsti.tveitereid@uis.no om du vil lese.

 

 

 

foreldreveileder-stortSosiale medier er mye diskutert som arena for barn og unge. Nå har Medietilsynet publisert en egen veileder for foreldre med barn på sosiale medier som gir informasjon og praktiske råd om mulighetene og farene som bruk av sosiale medier gir.

Kan det være et tips til tema for skole- hjemsamarbeidet?

Eller et tema i LP-gruppa?

Målet må være å finne fram til fornuftige kjøreregler, og at elevene opplever dette som positivt, hyggelig og trygt.

Veilederen tar opp en rekke aspekter ved barn og unges bruk av  sosiale medier og problemstillinger til diskusjon kan være:

  • Hvordan vurdere om det er greit at mitt barn eller mine elever får bruke en tjeneste?
  • Hva bør tenkes gjennom i forhold til sikkerhetsinnstillinger, brukernavn og passord?
  • Skal du være venn med  elevene dine på sosiale medier?
  • Hva med spill,  apper og reklame i sosiale medier?

«Har du barn på sosiale medier» er navnet på veilederen og mange instanser står bak den.

Den kan lastes ned som Pdf-fil her

 

Kirsti Tveitereid

Du har vel fått med deg at alt det faste LP-stoffet nå finnes på Læringsmiljøsenterets nettsted? Du kan gå inn på Læringsmiljøsenteret.no, velge Prosjekt og program-knappen på forsiden og velge knappen med LP-modellen nest øverst til venstre. Alternativt kan du lage deg en lenke direkte inn til LP-modellen.

LP-modellen på Læringsmiljøsenterets nettsted

I noen uker til finner du alt stoffet begge steder, men så fjerner vi alt som ligger på dette eksterne nettstedet, bortsett fra LP-bloggen.

  • Dagens unge ruser seg mindre, er mindre kriminelle, gjør det bedre på skolen og røyker mindre
  • Dagens ungdomsgenerasjon kan beskrives som skikkeligere, mer hardtarbeidende og pliktoppfyllende enn før
  • Mindre avstand mellom generasjonene, ny teknologi, et bedre behandlingstilbud til barn og unge, og økende atferdsmedisinering kan, sammen med utdanningssamfunnets strenge krav til individuell mestring, tenkes å bidra til en slik utvikling
  • Dette nye alvoret kan ha sin pris i form av økt psykisk stress blant unge

tre-kamerater1

Dette kan du lese mer om i en artikkel fra Norsk Psykologisk Tidsskrift nr 4 2013. Artikkelen har den dobbeltbunnede tittelen En «sykt seriøs» ungdomsgenerasjon? og er skrevet av 3 forskere ved NOVA – Kristinn Hegna, Guro Ødegård og Åse Strandbu.   

Bare en påminning før 17.mai –  det er vår, det er mye som foregår både i skoletiden og etter. Det kan være  hardt å være lærer på ungdomstrinnet disse maidagene!  En viss korrigering av meninger om de unge, og diskusjoner både innenfor og utenfor skolen kan  denne artikkelen bidra til.  Men all denne skikkeligheten kan ha sin pris ifølge forfatterne.
Kulepunktene i starten er hentet fra forskning på ungdomsgenerasjoner gjennom to tiår Fra 1990-tallet til idag.  Studiene artikkelen har hentet sitt stoff ifra er flere:
  • Ung i Norge ble gjennomført i 1992, 2002 og 2010 . Den omfattet ungdom i ungdomsskole og de to første årene i videregående skole.
  • ESPAD (The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs) er gjennomført fem ganger (1995, 1999, 2003, 2007, 2001) med 36 deltakende land.
  • Ung i Oslo ble gjennomført i 1996 , 2006  og 2012 . Den omfattet ungdom på 9., 10. og 1. videregående klassetrinn.

Kirsti Tveitereid

 

Legg inn e-postadresse for å abonnere på bloggen.

Bli med 206 andre følgere

Temaer på bloggen

Bloggarkiv

Kontakt oss

Prosjektleder: Erik Nordgreen
Telefon: 948 59 680
E-post: erik.nordgreen[a]uis.no

Pressekontakt: Elin Kragset Vold Telefon: 974 29 925
E-post: elin.kragset.vold[a]uis.no

Læringsmiljøsenteret på Twitter

wordpress com stats plugin
Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 206 andre følgere