Skifjell

I LP- kommuner bistår vi arbeids/prosjektgruppene på skolene med  å gå sammen og danne nettverksgrupper. På samme måte som at den enkelte skole til sammen har mye mer kunnskap og ressurser enn man klare å utnytte i det daglige, har skolene i en kommune samlet store uutnyttede ressurser i form av kunnskap og erfaring. Det er ofte lite tradisjon for å samarbeide med andre skoler i kommunen eller nabokommuner om kunnskap; man reiser ofte langt avgårde til andre skoler for å lære noe nytt og å bli inspirert. Dette er «å gå over bekken etter vann»!

I boka «Utvikling av skoler» (Blossing m. fl. 2012) blir det fremhevet at

«Kontakt med andre aktører kan initiere læringsprosesser ved at det skapes en distanse til etablerte praksisformer som gir forutsetning for refleksjon over og analyse av egen praksis.»

Det er jo nettopp dette som er et hovedmål med utviklingsarbeidet som LP skal være.

Vi kan tenke oss at utviklingsarbeidet på en skole ut fra et nivå handler om å utvikle samarbeidskultur internt mellom lærene og mellom lærerne og ledelsen. På et annet nivå vil det handle om å utvikle samarbeid med andre skoler for bedre å kunne reflektere over praksis både for den enkelte lærer og ikke minst på skolenivå. Rektor sier: «Når jeg hører hvordan man gjør det på den skolen ser jeg at vi kunne gjort det litt annerledes hos oss».

Nettverk eller sosial interaksjon regnes som en av de sterkeste virkemidler for spredning av innovasjoner (Skogen 2004). Det avgjørende med slike nettverksgrupper er at deltakerne selv føler eierskap og står for driften av dem, gjerne i samarbeid med PPT. I boka «Rom for læring; Læringsmiljø og pedagogisk analyse» er Elin Kragset Vold beskrevet et eksempel på denne typen nettverk og hvordan de arbeider  i kapittel 9, : «Lærende organisasjoner i Ofoten».

Les mer i bøkene det refereres til:

Blossing, U. m. fl. (2012) Utvikling av skoler. Prosesser, roller og forbedringshistorier. Gyldendal Norsk Forlag.

Skogen, K. (2004) Innovasjon i skolen. Kvalitetsutvikling og kompetanseheving. Universitetsforlaget

Kragset Vold, E. (red.) (2013) Rom for læring. Læringsmiljø og pedagogisk analyse. Fagbokforlaget

Svein Nergaard

Bokforside: Rom for læring: læringsmiljø og pedagogisk analyseBoka som vi har skrevet om Læringsmiljø og Pedagogisk analyse er omtalt og anmeldt, vi  må dele litt med dere  her på LP-bloggen!  I siste nummer av Spesialpedagogikk, nr. 5,2014,  har Arne Østli en  anmeldelse av boka. Han skriver at den bør leses av alle som er interessert i læring og betingelser for god læring. Og han mener det er en «mønstergyldig oppbygging av en fagbok» Det kan vi like å høre, fordi vi arbeidet mye med å få til formidlingen slik at boka skulle bli  god å lese, at den skal  by på relevant stoff for skolen og lærerne,  selv om det er dypdykk i forskning på feltet «gode læringsmiljø» vi serverer og vil få fram refleksjon rundt.

Siden boka kom i fjor fant vi ut at det var på tide å finne den fram igjen nå når den ble anmeldt:

Boka har fire hoveddeler:

  • Del 1 tar utgangspunkt i klasserommet. Her blir det skrevet om hvordan en lærer gjennom analyse av egen praksis kan klare å finne ut av situasjoner hvor egen erfaring og rutine ikke strekker til
  • Del 2 skrives det om skolen som system, skoleutvikling og skolekultur blir grundig behandlet
  • Del 3 omhandler skoleeier og PP-tjenesten og hvordan disse instansene kan bidra til å utvikle en inkluderende skole
  • Del 4 beskriver selve LP-modellen og analysemodellen, en artikkel handler om å bruke ny kunnskap i faglitteraturen,  og en om evalueringen av strategien.

Elin Kragset Vold (red.): Rom for læring; Læringsmiljø og pedagogisk analyse.  Bergen, Fagbokforlaget 2013

Fremtidensskole_forside_kap_1-135x135Dette er tittelen på NOU 2014: 7. Det kunne like gjerne vært tittelen på en fagdag i LP-sammenheng. De skriver at kunnskapsgrunnlaget for hva som bidrar til elevenes læring, er robust. De sier også at denne kunnskapen har stor betydning for hvordan skolene tilrettelegger for læring.

Utredningen oppsummerer de sentrale forutsetningene for god læring slik:

Forskning viser at det fremmer læring at:

  • elevene deltar aktivt i og forstår læringsprosesser
  • elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid
  • elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger
  • elevene får utfordringer som gjør at de må strekke seg
  • undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer
  • elever og lærere er orientert mot mål og progresjon i læringen
  • læringsmiljøet tar hensyn til elevenes relasjoner, motivasjon og følelser

Utvalget (Ludvigsen-utvalget) som har ansvaret for utredningen har et bredt kompetansebegrep som integrerer både de kognitive, de sosiale og de emosjonelle sidene ved læring. Kapittel 3 omhandler Elevens Læring og anbefales!

Arbeid med læringsmiljø (L) innebærer blant annet arbeid med relasjoner, sosial kompetanse, samarbeid emosjoner og tilpasset opplæring. Pedagogisk analyse (P) innebærer et samarbeid mellom lærere for å utforske hverandres praksis slik at tiltakene som settes i gang i klasser, er godt begrunnet både i forskning og erfaring.

Hanne Jahnsen

Estland LPTartu kommune har søkt om og fått EØS-midler til å finansiere en implementering av LP i kommunens skoler og barnehager. Tre skoler; Annelinna, Kivilinna og Hansa startet sin opplæring i forrige uke, da alle lærerne fikk en innføring i analysemodellen. Prosjektet ledes av SEPU i smarbeid med representanter fra Læringsmiljøsenteret.

Skolenes rektorer, veiledere og gruppeledere var en uke på Hamar i begynnelsen av august, hvor de fikk en innføring i LP-modellens teorigrunnlag, organisering og analysemodell. Det var en entusiastisk og engasjert gruppe som så fram til å starte arbeidet på egne skoler!

Det blir spennende å følge prosjektet fremover!

leende-eleverNoen ord setter seg fast i skolen. Blir sittende på hylla si –  og så  har vi en tendens til å ta de for gitt. Elevmangfoldet er ett av flere slike hyppig brukte ord.

Nå ved skolestart og LP-start fikk jeg lyst til å se på akkurat det ordet.

Mangfold er positivt.

I NOU (2011:14)  Bedre Integrering er begrepet  først og fremst knyttet til mennesker med annen kulturell bakgrunn enn den norske:

«Mangfold er den norske oversettelse av «diversity» og refererer både til det mangfoldet som følger av innvandring, og det mangfoldet som følger av individualisering og differensiering av verdier og levemåter i alminnelighet. Mangfoldspolitikken retter seg dermed mot alle borgerne i samfunnet

Men ordet brukes også i biologi og botanikk som artsmangfold med mere. Uansett – det er noe vi ønsker skal tas vare på, enten det gjelder dyr, planter eller mennesker. Men hva med elevmangfoldet? At alle i klassen er unike individ er  en selvfølge, men at elevmangfoldet er et gode som skal tas vare på og skjøttes er kanskje ikke alltid like greit for læreren som skal gjennom pensum, oppnå mål og  vise til resultater?

Klassens mangfold kan utfordre deg som lærer på mange måter:

  •  ved at mye må tas hensyn til på en og samme tid
  •  ved at du må finne en balanse mellom fellesskap og individ,
  •  ved at du må aktivt og bevisst må ta ibruk av iakttakelse og fortolkning

Håstein & Werner (2004) har skrevet godt og «bruksvennlig» om dette i boka: Men de er jo så forskjellige. Tilpasset opplæring i vanlig undervisning. 

Helt vesentlig for et godt læringsmiljø blir at:

  • Den store variasjonen blant elevene formidles til elevene som noe positivt
  • Denne variasjonen blant elevene er med på å skape muligheter for læring og trivsel i klassen
  • Du klarer å bruke bevisstheten om at elevene er forskjellige og dermed  har forskjellig å bidra med i klassen

Men dette er kanskje helt unødvendig påminnelse –  allikevel slår jeg et slag for å dukke inn i ordet elevmangfold. Et ord du stadig både leser og hører  – men hva innebærer det på din skole?

 

Referanse:

Håstein, H., & Werner, S. (2004): Men de er jo så forskjellige. Tilpasset opplæring i vanlig undervisning.   2. utg. Oslo: Abstrakt forlag.

kirsti.tveitereid@uis.no

011112_mb_196Er det ofte slik i kontakten mellom skoler og PP-tjenesten at rektor samarbeider med rådgiverne fra PP-tjenesten kun når det handler om motstand? Når det er problemer?

Mari Homme har levert en masteroppgave ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold nå i vår der hun har undersøkt forskjellige former for samarbeid mellom rektorer og PP-tjenesten i skoleutviklingsarbeid, nærmere bestemt skoleutvikling gjennom LP-modellen. Hun har intervjuet rektorer om hvordan de mener PP-tjenesten har bidratt i LP-modellen i rollen som veileder, og hvordan de ser på det å lede et utviklingsarbeid på sin skole med PP-tjenesten som veileder?

Dette er lesning for både PP-tjenesten, ledelsen ved skoler og for lærergruppene, her handler det om å finne muligheter for godt samarbeid. Og noen får det til!

Faktorer som er viktige i det å få til utvikling og glød i samarbeidet og veiledningen mellom skolene og PP-tjenesten iflg. Mari Hommes oppsummering er:

  • Behov for tydeligere nasjonale føringer når det gjelder samarbeid mellom skole og PP-tjenesten
  • Ledelsesforankring må være klar, rektor må være lederen i skolens utviklingsarbeid
  • Rektor, skole  og PP-tjeneste må dele kompetanse innen ledelses- og utviklingsarbeid
  • Alle oppgaver , roller og ansvar må være tydelig avklart i arbeidet

Forskere har vært opptatt av krysspresset PP-tjenesten står i  i møte med skoler og barnehager. De er pålagt en ny oppgave i kommunens arbeid med å utvikle gode skoler, samtidig som de skal skjøtte med høy kvalitet arbeidet for det enkelte barnet som trenger  ekstra støtte. Denne masteroppgaven gir et bidrag til å se hvordan rektorer og ledelse tenker om dette og hvordan mulighetene for å få til et godt samarbeid handler om ledelse.

For videre lesning på temaet:

Fylling, I. og Handegård,T.L. (2009): Kompetanse i krysspress? Kartlegging og evaluering av PP-tjenesten. NF-rapport nr 5.   Bodø, Nordlandsforskning

Homme, M. (2014): Ledelse av skoleutvikling med PPT som veileder. Hvilke erfaringer har rektorer og hvilke muligheter ligger i samarbeidet mellom skole og PPT? Masteroppgave. Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Jahnsen, H., Nordahl, T. (2011) Innovasjonsheftet. Hvordan drive utviklingsarbeid med LP-modellen. Porsgrunn: Lillegården Kompetansesenter.

Strand, T. (2007): Ledelse, organisasjon og kultur. Bergen. Fagbokforlaget.

Utdanningsdirektoratet (2013): Ledelse i skolen – krav og forventninger til en rektor.

Med ønske om god skolestart!

Ta kontakt med Kirsti.tveitereid@uis.no om du vil lese.

 

 

 

Legg inn e-postadresse for å abonnere på bloggen.

Bli med 207 andre følgere

Temaer på bloggen

Bloggarkiv

Kontakt oss

Prosjektleder: Erik Nordgreen
Telefon: 948 59 680
E-post: erik.nordgreen[a]uis.no

Pressekontakt: Elin Kragset Vold Telefon: 974 29 925
E-post: elin.kragset.vold[a]uis.no

wordpress com stats plugin
Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 207 andre følgere