Hitra kommuneOppvekstsjef Kjell Roar Sæther, representant for skole-eier i Hitraskolene, Sør Trøndelag, kan legge fram bedrede resultater for læringsmiljøet. Og han er sikker på at når læringsmiljøet er bra, vil det synes på  læringsresultatene. Dette er det forskningsmessig belegg for – han har helt rett!  At skole-eier er engasjert og heier på kompetanseheving gjennom bruk av strategier og satsinger i skolers utvikling er viktig, slikt arbeid må være godt forankret hos kommunens ledelse for å lykkes.

Hitra bruker strategien LP-modellen i skolene sine, i tillegg arbeides det systematisk med både MOT og Det er mitt valg.  Alle har samme mål, å gjøre skolen til en god læringsarena for alle barn og unge.

Det er laget en tilstandsrapport for skolene i  kommunen –  og for 7.trinn viser rapporten for grunnskolen at måleparametrene for læringsmiljø ligger tett oppunder landsgjennomsnittet, mens 10.trinn på de fleste områder har bedre enn, eller det samme som landsgjennomsnittet. Det er en betydelig nedgang i mobbing i skolen.

Ett program eller en metode alene kan ikke virke uten at den blir implementert med høy kvalitet som sikrer systematisk og vedvarende innsats i hele skolemiljøet. Forskningen på disse programmene eller strategiene  framhever at enkeltstående program eller tilnærminger som bare delvis tas i bruk i enkeltklasser, ikke vil oppnå tilsiktet effekt uten at de samtidig integreres som del av skolens helhetlige og langsiktige forebyggende utviklingsarbeid der alle er med på laget. Hitra jobber med saken!

 

Kirsti Tveitereid

 

 

statped-logoPP-tjenesten har Statped som et godt kompetansemiljø å henvende seg til i spesialpedagogiske problemstillinger på individnivå. Det er en bra støtte i et viktig arbeid.  Samtidig er PP-tjenesten pålagt å arbeide systemrettet i skolen. I LP-modellen har vi erfart at når PP-tjenesten deltar som en medspiller og engasjert aktør i implementeringsfasen med strategien, er det verdifulle relasjoner som oppstår mellom skole og PPT. Relasjoner som kanskje ikke har fått anledning til å utvikles i  sakkyndighetsarbeidet og det individrettede arbeidet som PPT har ansvaret for. Kunnskap om læringsmiljø deles og utvikles mellom fagfolkene fra PPT og fagfolkene i skolen.

Analysearbeidet som gjøres i lærergruppene i LP-modellen må hele tiden øves på, og PP-rådgiveren i en slik gruppe har rollen med å holde refleksjonen og analysen i gang. Veiledningsmøter med PP-tjenesten blir viktig.

Når analysemodellen hjelper til med å rette blikket mot hele klassen og hele skolen, blir veilederen fra PPT en som kan holde fast på dette perspektivet, hun har ikke den inngående kjennskapen til livet i klassen og de enkelte elevene. Systemrettet arbeid betyr at læreren forstår, og vet,  at hun ikke er alene i læringsarbeidet. Systemteori, systemarbeid, å tenke systematisk innebærer at det kreves øvelse i å tenke på seg selv som en bit av en større helhet rundt elevene.

PP-tjenesten er i alle kommuner eller er organisert i interkommunale kontor. Statpeds direktør, Tone Mørk, sier i et innspill  i Kommunal Rapport hvordan Statped ønsker å arbeide 

En nasjonal organisering betyr også at sårbare fagmiljøer kan arbeide mer strukturert med hele landet, og at fagmiljøer på tvers av regiongrenser kan spille mer på hverandre i det daglige arbeidet. Det øker muligheten for kommunene til å få kvalitativt gode tjenester.

Sammen med Statpeds kompetanse og bistand  innen relativt smale og komplekse spesialpedagogiske fagområder  kan PPT i nærmiljøet også spille en sentral rolle med å utvikle gode læringsmiljø for alle – slik de gjør i LP-modellen, og her blir nettverk et viktig stikkord for  en videre utvikling. På programmet for  den nasjonale konferansen for PP-ledere i oktober som Statped arrangerer i tilknytning til etter- og videreutdanningsprogrammet SEVU, vil dette bli vektlagt, og det skal etableres regionele nettverk for PPT i hele landet. 

 

Kirsti Tveitereid

 

Skifjell

I LP- kommuner bistår vi arbeids/prosjektgruppene på skolene med  å gå sammen og danne nettverksgrupper. På samme måte som at den enkelte skole til sammen har mye mer kunnskap og ressurser enn man klare å utnytte i det daglige, har skolene i en kommune samlet store uutnyttede ressurser i form av kunnskap og erfaring. Det er ofte lite tradisjon for å samarbeide med andre skoler i kommunen eller nabokommuner om kunnskap; man reiser ofte langt avgårde til andre skoler for å lære noe nytt og å bli inspirert. Dette er «å gå over bekken etter vann»!

I boka «Utvikling av skoler» (Blossing m. fl. 2012) blir det fremhevet at

«Kontakt med andre aktører kan initiere læringsprosesser ved at det skapes en distanse til etablerte praksisformer som gir forutsetning for refleksjon over og analyse av egen praksis.»

Det er jo nettopp dette som er et hovedmål med utviklingsarbeidet som LP skal være.

Vi kan tenke oss at utviklingsarbeidet på en skole ut fra et nivå handler om å utvikle samarbeidskultur internt mellom lærene og mellom lærerne og ledelsen. På et annet nivå vil det handle om å utvikle samarbeid med andre skoler for bedre å kunne reflektere over praksis både for den enkelte lærer og ikke minst på skolenivå. Rektor sier: «Når jeg hører hvordan man gjør det på den skolen ser jeg at vi kunne gjort det litt annerledes hos oss».

Nettverk eller sosial interaksjon regnes som en av de sterkeste virkemidler for spredning av innovasjoner (Skogen 2004). Det avgjørende med slike nettverksgrupper er at deltakerne selv føler eierskap og står for driften av dem, gjerne i samarbeid med PPT. I boka «Rom for læring; Læringsmiljø og pedagogisk analyse» er Elin Kragset Vold beskrevet et eksempel på denne typen nettverk og hvordan de arbeider  i kapittel 9, : «Lærende organisasjoner i Ofoten».

Les mer i bøkene det refereres til:

Blossing, U. m. fl. (2012) Utvikling av skoler. Prosesser, roller og forbedringshistorier. Gyldendal Norsk Forlag.

Skogen, K. (2004) Innovasjon i skolen. Kvalitetsutvikling og kompetanseheving. Universitetsforlaget

Kragset Vold, E. (red.) (2013) Rom for læring. Læringsmiljø og pedagogisk analyse. Fagbokforlaget

Svein Nergaard

Bokforside: Rom for læring: læringsmiljø og pedagogisk analyseBoka som vi har skrevet om Læringsmiljø og Pedagogisk analyse er omtalt og anmeldt, vi  må dele litt med dere  her på LP-bloggen!  I siste nummer av Spesialpedagogikk, nr. 5,2014,  har Arne Østli en  anmeldelse av boka. Han skriver at den bør leses av alle som er interessert i læring og betingelser for god læring. Og han mener det er en «mønstergyldig oppbygging av en fagbok» Det kan vi like å høre, fordi vi arbeidet mye med å få til formidlingen slik at boka skulle bli  god å lese, at den skal  by på relevant stoff for skolen og lærerne,  selv om det er dypdykk i forskning på feltet «gode læringsmiljø» vi serverer og vil få fram refleksjon rundt.

Siden boka kom i fjor fant vi ut at det var på tide å finne den fram igjen nå når den ble anmeldt:

Boka har fire hoveddeler:

  • Del 1 tar utgangspunkt i klasserommet. Her blir det skrevet om hvordan en lærer gjennom analyse av egen praksis kan klare å finne ut av situasjoner hvor egen erfaring og rutine ikke strekker til
  • Del 2 skrives det om skolen som system, skoleutvikling og skolekultur blir grundig behandlet
  • Del 3 omhandler skoleeier og PP-tjenesten og hvordan disse instansene kan bidra til å utvikle en inkluderende skole
  • Del 4 beskriver selve LP-modellen og analysemodellen, en artikkel handler om å bruke ny kunnskap i faglitteraturen,  og en om evalueringen av strategien.

Elin Kragset Vold (red.): Rom for læring; Læringsmiljø og pedagogisk analyse.  Bergen, Fagbokforlaget 2013

Fremtidensskole_forside_kap_1-135x135Dette er tittelen på NOU 2014: 7. Det kunne like gjerne vært tittelen på en fagdag i LP-sammenheng. De skriver at kunnskapsgrunnlaget for hva som bidrar til elevenes læring, er robust. De sier også at denne kunnskapen har stor betydning for hvordan skolene tilrettelegger for læring.

Utredningen oppsummerer de sentrale forutsetningene for god læring slik:

Forskning viser at det fremmer læring at:

  • elevene deltar aktivt i og forstår læringsprosesser
  • elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid
  • elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger
  • elevene får utfordringer som gjør at de må strekke seg
  • undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer
  • elever og lærere er orientert mot mål og progresjon i læringen
  • læringsmiljøet tar hensyn til elevenes relasjoner, motivasjon og følelser

Utvalget (Ludvigsen-utvalget) som har ansvaret for utredningen har et bredt kompetansebegrep som integrerer både de kognitive, de sosiale og de emosjonelle sidene ved læring. Kapittel 3 omhandler Elevens Læring og anbefales!

Arbeid med læringsmiljø (L) innebærer blant annet arbeid med relasjoner, sosial kompetanse, samarbeid emosjoner og tilpasset opplæring. Pedagogisk analyse (P) innebærer et samarbeid mellom lærere for å utforske hverandres praksis slik at tiltakene som settes i gang i klasser, er godt begrunnet både i forskning og erfaring.

Hanne Jahnsen

Estland LPTartu kommune har søkt om og fått EØS-midler til å finansiere en implementering av LP i kommunens skoler og barnehager. Tre skoler; Annelinna, Kivilinna og Hansa startet sin opplæring i forrige uke, da alle lærerne fikk en innføring i analysemodellen. Prosjektet ledes av SEPU i smarbeid med representanter fra Læringsmiljøsenteret.

Skolenes rektorer, veiledere og gruppeledere var en uke på Hamar i begynnelsen av august, hvor de fikk en innføring i LP-modellens teorigrunnlag, organisering og analysemodell. Det var en entusiastisk og engasjert gruppe som så fram til å starte arbeidet på egne skoler!

Det blir spennende å følge prosjektet fremover!

Legg inn e-postadresse for å abonnere på bloggen.

Bli med 215 andre følgere

Temaer på bloggen

Bloggarkiv

Kontakt oss

Prosjektleder: Erik Nordgreen
Telefon: 948 59 680
E-post: erik.nordgreen[a]uis.no

Pressekontakt: Elin Kragset Vold Telefon: 974 29 925
E-post: elin.kragset.vold[a]uis.no

Læringsmiljøsenteret på Twitter

wordpress com stats plugin
Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 215 andre følgere