You are currently browsing Hanne Jahnsen’s articles.
Høgskolen i Hedmark sendte ut et informasjonsskriv til alle LP 6 skoler 29. august 2011 angående kartleggingsundersøkelsen høsten 2011. Dette er den første av to identiske kartleggingsundersøkelser i skoler som implementerer LP-modellen. Den andre kartleggingen blir gjennomført høsten 2013.
Denne første kartleggingen gir skolene en god oversikt over sentrale områder tilknyttet læringsmiljø og elevenes sosiale og skolefaglige utvikling. Resultatene danner et godt grunnlag for å bestemme satsningsområder for skolen, klassen og den enkelte lærer. Resultatene vil kunne initiere mange saker til behandling i de enkelte lærergrupper såvel som i arbeidsgruppene både på skole og kommunenivå.
Etter andre kartlegging kan skolene kunne se om det er skjedd utvikling på i målte områdene i implementeringsfasen.
Undersøkelsen er elektronisk og den åpnes 24 oktober 2011. Den blir stengt 28 november. Det er viktig at arbeidsgruppene på skolene legger godt til rette for at elever, kontaktlærere og lærere får gode betingelser i gjennomføringen av undersøkelsen.
Høgskolen i Hedmark har ansvaret for evalueringen av LP-modellen og de administrerer undersøkelsen. Spørsmål kan rettes til prosjektleder som er Ann M. Aasen, ann.aasen@hihm.no
På Gardermoen 9. og 10. juni samles rektorer, skoleeier og PP-rådgivere tilknyttet 24 skoler fra 12 kommuner til opplæring i LP-modellen. Skolene og kommunene er i gang med sine forberedelser til implementering av LP-modellen høsten 2011.
På Gardermoen vil deltakerne få et innblikk i følgeforskningen som Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePu), ved Høgskolen i Hamar har ansvaret for. Det er Ann Margareth Aasen som foreleser om kartleggingen, analyse og bruk av resultatene. Første kartlegging skjer allerede høsten 2011.
PP-tjenesten i Sigdal og Modum har veiledet lærergrupper ved 4 skoler i ett år. Magnhild Vassli Gjære vil dele erfaringer med oss og peke på utfordringer det kan være verdt å være i forkant på.
Kari Anita Brendskag representerer skoleeier i Sigdal kommune. Sammen med rektor ved Søndre Modum ungdomsskole, Ann Elisabeth Gunnulfsen, presenterer hun erfaringer med LP-modellen i sin kommune og ved en ungdomsskole spesielt.
Elevene i tredje klasse liker godt å bruke VØL-skjema når de starter på nye oppgaver. V står for “Hva jeg vet”, Ø = “Hva jeg ønsker å vite” og L = “Hva jeg har lært”. På tavla står det:
Læringsmål for timen: Hva er et hav?
Læringsmålet har elever og lærere blitt enige om etter å ha sett på verdenskartet sammen. Elevene og læreren samtaler om hva de ser og mange elever kommer med faktaopplysninger om hav og små historier om flyturer over Atlanterhavet.
Læreren skriver en stor V og en Ø på tavla. Mange hender spretter i været, de vet hva bokstavene står for. De er ivrige og forteller at L mangler og at de pleier å gjøre det når de er ferdig.
Læreren trenger ikke stille mange spørsmål før “jeg vet-setningene” kommer. Elevene får positive formative tilbakemeldinger og læreren binder svarene til elevene sammen slik at de kan utdype hverandres jeg vet-setninger om hav. Læreren setter i gang flere positive læringssløyfer hvor elevene hjelper hverandre. Elevene kan mye om hav.
Når læreren fokuserer på Ø blir det livlig, mange har mye de ønsker å lære mer om. For eksempel: “Jeg lurer på hvor mange liter vann det er i alle havene på jorda tilsammen? Går det an å finne ut av det, frøken?” spør en elev.
Eidsberg ungdomsskole har med utgangspunkt i veilederen for sosial kompetanse (Jahnsen, Ertesvåg og Westrin 2007) og Gresham og Elliots kartleggingsverktøy (Lindberg 2002) laget en plan for utvikling av elevenes sosiale kompetanse. Videre har de utarbeidet en egen veileder med eksempler på hvordan lærerne kan arbeide med dette i praksis. Alle lærerne ved skolen er forpliktet til å følge planen, og kontaktlærerne er ansvarlig for innlæring av de sosiale ferdighetene.
Elevene er godt fornøyd og kaller disse timene “det nye faget”. De sier blant annet:
“Sosial kompetanse, der lærer vi hvordan vi skal oppføre oss”, “Vi lærer av hverandre”, “Lærerne er flinke til å se at vi trener”, og “Vi burde hatt det mye tidligere. Jeg liker det godt”.
Foreldrene er også svært fornøyde: ”Sosial kompetanse, det er helt utrolig at skolen bruker tid til det”.
- Ny sosial ferdighet læres og trenes hver uke.
- Ferdigheten står på tavla slik at alle elever og lærere vet hva som er i fokus.
- To halve timer hver uke diskuterer elever og kontaktlærere ny sosial ferdighet.
- Elever og lærer blir enige om hvordan de best kan trene på ferdigheten.
En kartlegging høsten 2010 (Lillegården kompetansesenter) viste at elevene skåret høyt på de kompetansedimensjonene de hadde hatt i fokus gjennom høsten og høyere enn ungdomsskoleelevene i evalueringen av LP-modellens utviklingsprosjekt (Nordahl 2005).
Grunnopplæringen skal bidra til at alle elever utvikler seg personlig, sosialt og skolefaglig. Sosial kompetanse handler om sosiale ferdigheter, om kunnskaper og om holdninger. I skolens regler er ofte noen av disse ferdighetene representert. Disse ferdighetene handler ofte om såkalte tilpasningsferdigheter, det vil si at elever lærer ferdigheter som handler om å tilpasse seg skolens regler og normer. I praksis er det ikke nok å trene på regler eller tilpasningsferdigheter for å utvikle elevenes helhetlige sosiale kompetanse.
Klasseledelse handler blant annet om:
- Tydelig struktur
- Å være konkret
- Å gi korte og entydige beskjeder
Læringsmål på tavla: “Jeg vet-setninger”
Læreren forklarer at de i dag skal lære å skrive “jeg vet-setninger”. Jeg vet-setninger blir gjentatt og eksemplifisert. En elev får være modell. Det blir skrevet på tavla. Noen elever skal lese høyt. ”Vær så god”, sier læreren. “Tusen takk”, sier hun etterpå, hver gang, om og om igjen. Med rom for å høre hva som blir sagt. Det er rolig, hyggelig og lett å følge med.
Når elevene jobber individuelt står bare læringsmålet og eksempelet igjen på tavla. Elever som lurer ser opp og er på sporet med en gang. Dette er blitt gjort før. Læreren følger med, etter ei god økt står en ny, kort beskjed på tavla, eksempelet er borte. Straks blir det mye aktivitet – ingen spør, alt går rolig for seg. Elever som trenger hjelp rekker opp handa og visker til læreren. “Det er arbeidsstemmen”, forklarer læreren.
“Nå pakker vi og gjør som vi pleier”, sier læreren. Etter noen få minutter står alle med sekken på ryggen ved siden av pulten. “Hva har vi lært i dag?” spør læreren. Mange hender i været. Læringsmålene blir repetert og hjemmeleksa gjentatt. Til meg er det en som sier i det de går ut, “Takk for at du kom, vi har den beste og snilleste læreren på skolen”.
Bjerrum Nielsen (2009) sier blant annet at elevenes skoleliv kan deles i tre prosjekter og et av dem er:
- Å ta del i klasserommets kommunikasjonsformer og autoritetsrelasjoner
Læringsprosessen starter fra første dag. I prosessen med “å knekke skolekoden” trenger elevene også veiledning og støtte. Elaine Munthe beskriver støtte til læring blant annet som:
- ulike metoder som støtter elevenes forståelse av hva som skal læres
- stillasbygging, for å bygge strukturer rundt elevene som de kan støtte seg på
Hvilken dag er det i dag? Spør læreren 12 førsteklassinger som sitter i hestesko. Bjørn vet det og spretter opp, han er glad og ivrig. Læreren legger armen bestemt og vennlig rundt Bjørns skuldre og fører han tilbake til hesteskoen. Hun mister ikke fokus og gir ordet til en elev som rekker opp handa. Etter ei stund spretter Bjørn opp igjen. Samme prosedyre, men denne gangen visker frøken til Bjørn. “Alle må sitte på plassene sine”, med vennlig og bestemt stemme. Når han er på plass får han skryt. Læreren gjør på samme måte hver gang Bjørn spretter opp, like vennlig og bestemt.
- Den verbale beskjeden følges av vennlig og bestemt “fysisk” hjelp.
Vi bruker ulik tid på å knekke lesekoden og skolekoden. Men – “dette virker”, sier frøken, “ framgang den siste måneden er stor”.
Torunn Helene Fredriksen
Kirsti Tveitereid
Nina Grini
Hanne Jahnsen
Erik Nordgreen
Janne Støen
Svein Nergaard
Frank Rafaelsen
Torunn Tinnesand
Terje Agledahl
