Skoler lærer ved å snakke med hverandre på nettverk

For mange skoler gjenstår det å utnytte potensialet ved å samarbeide med andre skoler i forhold til læring i organisasjonen. Det er heldigvis få kommuner der naboskoler snakker om hverandre, heller enn med hverandre.

Bruken av nettverk i arbeidet med Lp-modellen er forankret i innovasjonsstrategien. Læringssynet bygger på sosial interaksjon. Fokuset er ikke bare knyttet til det som skjer «inni hodene på enkeltindivider», men på det som skjer mellom mennesker.

Læring er et grunnleggende sosialt fenomen. Dette har skolen visst om lenge, og brukt det positivt i forhold til elevers læring. Læring skjer når individet står i et samspill med sosiale omgivelser (Imsen, 2006). Mennesker får ny kunnskap i møte med nye kulturer og nye situasjoner, sier forskere på nettverk i skolen (Katz & Earl, 2011). Dette bør skolen som organisasjon utnytte, ved å jobbe på tvers av skoler og kommuner i nettverk.

Katz og Earl tilhører et forskermiljø på skoleutvikling i Toronto, Canada. Grunntankene tilknyttet nettverk fra disse to forskerne passer godt inn i tankene om bruk av nettverk i arbeidet med LP-modellen. De påpeker at kunnskap dannes gjennom dialog eller samtaler der vi må gjøre antakelser, ideer, tro og følelser eksplisitte og legge dem frem for å bli utforsket. Earl og Katz bygger på knowledge creation theory/sosial læringsteori teori når de snakker om nettverk i- og mellom skoler.

I Lp- modellens innovasjonsstrategi beskriver nettverkene som en kontaktflate mellom skolene. De er viktige for at innovative ideer skal føre til endring av praksis og bedre muligheten for at alle elever skal utvikle seg faglig og sosialt.

Fire G-er for lærere

Jeg klargjorde kontoret for et nytt semester i juni.

Midt i bunken med papir og artikler fant jeg notatblokken fra min første LP konferanse i 2008. Notatene var fra John Vissers forelesning. Jeg husker han som et fyrverkeri av en foreleser! Han refererer til Smith og Laslett sine fire G`er.

De sier noe om hva en lærer bør ha fokus på i klasserommet for å lykkes:

• Get them in!
  Hvordan få dem inn i klasserommet og på pulten?

• Get on with it!
  Gi ALLE elevene en grunn til å delta i din time. Finn fokus!

• Get on with them!
  Mutual respect. (Elever sier): de vil ikke være dine venner. Du er tross alt gammel!

• Get them out!
  Hvordan vet elevene – ALLE elevene, at de har lært noe i din time?

God sommer til alle LP-venner!

Se læring i elevens øyne

Du bør lese Thomas Nordahl sin anmeldelse av boken “Visible Learning” i Bedre skole nr. 4. 2010, enten fordi du ikke prioriterer tid til å lese hele boken eller som en repetisjon.

Tittelen på John Hatties bok er fantastisk. “Visible Learning”. Den beskriver en form for tilnærming til undervisning, sier Nordahl.

“Det handler om at læreren må kunne se læring gjennom øynene til eleven og på den måten gjøre undervisningen og læring godt synlig for eleven selv”, sier han.

Nordahl trekker fram de faktorer som gjennom Hatties analyse viser å ha effekt på elevenes læring. Han viser også til hva som har liten eller ingen effekt på læring, i følge Hatties analyser.

Generelt sier Hattie at læreren og lærerens interaksjon med elevene har den største effekt på læringen i skolen.

Mer detaljert refereres det til blant annet:

• Elevens selvevaluering (evnen til å bedømme egne prestasjoner)
• Anvendelse av Piaget sine stadieprinsipper i undervisningen (læreren må vite hvordan eleven tenker og velger oppgaver)
• Formativ evaluering
• Lærerens ledelse

Hva ser ut til, i følge Hattie, å ha liten effekt på elevenes læring? Her refereres det blant annet til:

• Organisering, som nivådifferensiering
• Aldersblanding
• Baseskoler
• Tolærersystem
• Individualisert undervisning
• Redusert klasse

Mine eller våre utfordringer?

“Hvordan kan elevenes læringsresultat bli bedre ved at kolleger sitter og hører på og reflekterer rundt mitt problem? De har sine egne problemer” (lærer i en lærergruppe).

I oppstart av arbeidet med Lp-modellen er det mange lærere som synes det er vanskelig å skulle ta opp egne utfordringer i lærergruppa. Gruppene løser ofte dette med å ha refleksjonen rundt felles tema, som for eksempel regelhåndtering eller klasseledelse.

For at lærere skal kunne oppleve at refleksjon og analyse er til nytte må de oppleve at tiltak virker og settes i verk. For at tiltak skal føre frem må læreren:

• oppleve interesse for sin utfordring i lærergruppa
• tenke på sine kolleger som kompetente
• ha mot til å reflektere rundt egne erfaringer
• sette seg mål som er realistiske
• sette fokus på egen atferd (husk A, I, K)
• sette seg realistiske mål
• ha fokus på de små endringene

Analysemodellen i Lp-modellen, kan også brukes i forhold til de utfordringene lærere har felles. Dette er likevel ikke hovedmålet med LP-modellen. Målet med Lp-modellen er at læreren gjennom fokus på læringsmiljø og pedagogisk analyse skal kunne iverksette tiltak som kan føre til bedre læring hos eleven. Flere forskere viser at følgende punkt er de mest kritiske faktorene knyttet til elevenes faglige og sosiale kompetanse.

• lærerens lederstil
• lærerens evne til å bygge og ivareta relasjoner til alle elever (pdf)
• lærerens fagdidaktiske kompetanse

Det er ikke slik at alle lærere har de samme utfordringene knyttet til disse faktorene. Det kan derfor heller ikke lages “felles” eller generelle tiltak. Det er læreren selv som vet best hvor skoen trykker. Gjennom deltakelse i lærergruppa skal læreren få hjelp gjennom analyse og refleksjon. Dette for å sette inn tiltak som minske de faktorer som bidrar til trykket.