Aktørperspektivet – en etisk motor

“Det er nemlig ikke hvem som helst som begår drap, sier Bjørnebekk, som mener at det allerede i barnehagealder er mulig å plukke ut noen få som har en så bekymringsfull opptreden og bakgrunn at de kan ha forutsetningner for å begå drap.”

LP-modellen baserer seg på et menneskesyn der tilliten til barns utviklingsmuligheter er stor. Voldsforsker Ragnhild Bjørnbekk sine uttalelser om at potensielle drapsmenn kan identifiseres blant barn i norske barnehager bør vekke betydelig uro. Å sortere små gutter og jenter ut fra deres sosiale bakgrunn og atferdsmønster er sterkt stigmatiserende og nærmest et etisk kolaps.

Analysemodellen hjelper lærere til å forstå barn i et systemperspektiv. Aktørperspektivet appellerer til å interessere seg for hvordan verden ser ut fra elevenes synsvinkel. Dette er avgjørende for å kunne respondere hensiktsmessig på elevers atferd. Ofte oppdager en at tilsynelatende påfallende reaksjoner har en rasjonell forklaring. Alternativet blir fort å tilskrive barn hensikter de faktisk ikke besitter. Det bør ikke gis rom for den type faglige kortslutninger.

Ensidig individforklaring av menneskers opptreden svekker vår mulighet til forstå hvordan individ påvirker og lar seg påvirke av kontekstuelle faktorer.

Systemisk forståelse av menneskelig atferd gjør oss mer kompetente til å treffe tiltak som sannsynliggjør ønsket utvikling.

God kultivering bringer oss lenger enn jakten på barns defekter.

Skoler lærer ved å snakke med hverandre på nettverk

For mange skoler gjenstår det å utnytte potensialet ved å samarbeide med andre skoler i forhold til læring i organisasjonen. Det er heldigvis få kommuner der naboskoler snakker om hverandre, heller enn med hverandre.

Bruken av nettverk i arbeidet med Lp-modellen er forankret i innovasjonsstrategien. Læringssynet bygger på sosial interaksjon. Fokuset er ikke bare knyttet til det som skjer «inni hodene på enkeltindivider», men på det som skjer mellom mennesker.

Læring er et grunnleggende sosialt fenomen. Dette har skolen visst om lenge, og brukt det positivt i forhold til elevers læring. Læring skjer når individet står i et samspill med sosiale omgivelser (Imsen, 2006). Mennesker får ny kunnskap i møte med nye kulturer og nye situasjoner, sier forskere på nettverk i skolen (Katz & Earl, 2011). Dette bør skolen som organisasjon utnytte, ved å jobbe på tvers av skoler og kommuner i nettverk.

Katz og Earl tilhører et forskermiljø på skoleutvikling i Toronto, Canada. Grunntankene tilknyttet nettverk fra disse to forskerne passer godt inn i tankene om bruk av nettverk i arbeidet med LP-modellen. De påpeker at kunnskap dannes gjennom dialog eller samtaler der vi må gjøre antakelser, ideer, tro og følelser eksplisitte og legge dem frem for å bli utforsket. Earl og Katz bygger på knowledge creation theory/sosial læringsteori teori når de snakker om nettverk i- og mellom skoler.

I Lp- modellens innovasjonsstrategi beskriver nettverkene som en kontaktflate mellom skolene. De er viktige for at innovative ideer skal føre til endring av praksis og bedre muligheten for at alle elever skal utvikle seg faglig og sosialt.

LP-medarbeider: Frank

I serien der vi presenterer alle som arbeider med LP-modellen har vi kommet fram til Frank Rafalesen.

Frank har arbeidet med LP-modellen siden han begynte på Lillegården kompetansesenter i 2006. Han arbeider nå mot grunnskolen, men han har også erfaring med LP-arbeid i videregående skole.

I samarbeid med bl.a. Hanne Jahnsen og Svein Nergaard står han bak rapporten Den ene dagen (pdf). Den forteller om en undersøkelse de har gjennomført omkring hvordan ungdomsskoler oppretter smågruppebaserte tiltak for elever med lav skolemotivasjon og atferdsvansker.

Frank er en dyktig foredragsholder med både faglig tyngde og humor. Han har tidligere jobbet i PP-tjenesten og ved Høgskolen i Vestfold.

Les hva Frank har skrevet på LP-bloggen.

Hvordan skal en bruke forskning?

LP-modellen er forskningsbasert, skolen skal jobbe kunnskapsbasert og bruke forskning.  Forholdet mellom forskning og praksis debatteres og debatten har en tendens til å bli polarisert. Forskerne holder på sitt, praktikerne holder på sitt. Men er det noen grunn til en slik motsetning?

Tone Kvernbekk er professor i pedagogisk filosofi ved Universitetet i Oslo, hun er selv lærerutdannet og stor tilhenger av praksis. Hun sier i et intervju i siste nummer av  tidsskriftet Barnehagefolk at de pedagogiske forskerne i Norge er delt i to leire:

• De som er for å bruke forskning til å si hva som virker, disse argumenterer for at forskningen må være nyttig
• De som er imot å bruke forskning på denne måten, disse peker på at resultatfokuset fører til at en slutter å diskutere målene

Men verden er jo ikke enten eller mener Kvernbekk. Verden er komplisert og fortjener en nyansert debatt. Forskning kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre i en spesiell situasjon. Men den kan utvide kunnskap på et felt, skape tankevirksomhet og gi ny innsikt. Forskning kan både brukes og misbrukes hevder hun.

Å ta i bruk forskning

Forskning kan brukes på en indirekte måte, slik at den ikke instruerer, men informerer praksis. En måte å gjøre det på er å bruke forskning som utgangspunkt for diskusjon i lærergruppa i arbeidet med LP-modellen.

Både forskere og praktikere har en tendens til å foretrekke forskning som støtter oppunder det en allerede tror på. Så da er det vel viktig å være bevisst på at man ikke bare bruker forskning for å legitimere det en allerede gjør?

Er barnehager best for jenter?

I Danmark er det gjennomført et pilotprosjekt  i 12 kommuner som involverer ca 150 dagtilbud som arbeider med LP-modellen. Den 27. februar ble det arrangert en konferanse i København hvor resultatene fra den første kartleggingen forelå. Resultatene er beskrevet i en rapport utgitt på Dafolo forlag: “Kvalitet i dagtilbuddet – set med børneøjne. En kortlægning af pilotproosjektet: LP-modellen i de kommunale dagtilbud.”  Rapporten er ingen evaluering av bruken av LP-modelen i dagtilbudene, men en kartlegging av barnas trivsel og deres forhold til de voksne, samt av innhold og aktiviteter i dagtilbudene.

Rapporten konkluderer med at mye fungerer bra i danske barnehager, men noen viktige funn peker på områder som bør videreutvikles. Barnehagene ser ut til å passe bedre for jenter enn for gutter. Guttene vurderer deres relasjoner og trivsel klart lavere enn jentene gjør. De voksne i barnehagen bekrefter dette;  jentene vurderes mer positivt enn guttene både sosialt, kognitivt og ferdighetsmessig. Barn som mottar ekstra ressurser ser også ut til å trives dårligere enn gjennomsnittet. Barnehagene takler ikke disse barna like godt som andre barn. Forskerne konkluderer med at det er behov for videre forskning om barnehager, basert på et større datamateriale. De konkluderer også med at det er behov for ressurser til utdanning og etterutdanning av personale, slik at de kan arbeide pedagogisk reflektert i forhold til det enkelte barn og bidra til kvalitetsutvikling i barnehagene.

SePu, Høgskolen i Hedmark, har bearbeidet kartleggingsmateriellet som er brukt i den danske undersøkelsen til norske forhold, og er i gang med et lignende prosjekt i 3 kommuner i Hedmark.

Lillegården kompetansesenter vurderer også å starte arbeid med å tilpasse og prøve ut LP-modellen i barnehager. 5 kommuner som har erfaring med LP-modellen i grunnskoler er kontaktet for et mulig samarbeid fra høsten 2012.

Vurdering for læring

LP-skoler i Rælingen har hatt fagdag om Vurdering for læring med Roar Engh fra Høgskolen i Vestfold som engasjert og inspirerende foreleser. Det finnes to ulike kulturer; testkultur og vurdering for læring-kultur. Testkulturen har til hensikt å kontrollere kunnskaper når et tema er ferdig (fredagsprøver). Dette har liten eller ingen hensikt, hvis prøvene ikke følges opp. Ofte starter et nytt tema mandag, og elevene får liten læring ut av testen. Engh oppfordret skoleledere og lærere til å forholde seg profesjonelt til krav om ulike kartleggingsprøver. Ikke  la fokus på testresultater stjele viktig tid til læring.

Vurdering for læring-kulturen har til hensikt å fremme læring underveis, det er et verktøy i læreprosessen og et grunnlag for tilpasset opplæring. Framovermelding er viktigere for læring enn bakovermelding. Kjennetegn for måloppnåelse må være kvalitative. Alle elever kan nå alle mål, men ikke hvis de er brutt ned og konkrete. Ikke alle kan nå et mål om å løpe 60 meter på 9,5.  Roar Engh presiserte at mål skal være tydelige, men ikke nødvendigvis konkrete og målbare. I stedet for å bryte ned mål, må de bygges opp. Læring handler om mening, forståelse og resonnering, ikke kun om hukommelse og reproduksjon.

Gode skoler har fokus på læring. Vi må reflektere for å lære. Det gjelder både elever og lærere. Vi vet at læreren er vesentlig for elevenes læring, og vi vet at det er store forskjeller mellom lærere innen samme skole. Derfor er det viktig å legge til rette for kompetanseheving for lærere som baserer seg på oppdatert skoleforskning. For at lærerne skal endre praksis i tråd med ny kunnskap, må det legges tilrette for refleksjon og samarbeid.

Denne fagdagen ga lærerne mye nyttig kunnskap som de kan ta med når de skal analysere sine utfordringer i LP-gruppene. Gjennom god vurderingspraksis vil lærerne utvikle god læringsledelse og gode relasjoner til elevene. Kurs uten videre utprøving og oppfølging har liten verdi, var foreleserens innledende budskap.