Skoler lærer ved å snakke med hverandre på nettverk

For mange skoler gjenstår det å utnytte potensialet ved å samarbeide med andre skoler i forhold til læring i organisasjonen. Det er heldigvis få kommuner der naboskoler snakker om hverandre, heller enn med hverandre.

Bruken av nettverk i arbeidet med Lp-modellen er forankret i innovasjonsstrategien. Læringssynet bygger på sosial interaksjon. Fokuset er ikke bare knyttet til det som skjer «inni hodene på enkeltindivider», men på det som skjer mellom mennesker.

Læring er et grunnleggende sosialt fenomen. Dette har skolen visst om lenge, og brukt det positivt i forhold til elevers læring. Læring skjer når individet står i et samspill med sosiale omgivelser (Imsen, 2006). Mennesker får ny kunnskap i møte med nye kulturer og nye situasjoner, sier forskere på nettverk i skolen (Katz & Earl, 2011). Dette bør skolen som organisasjon utnytte, ved å jobbe på tvers av skoler og kommuner i nettverk.

Katz og Earl tilhører et forskermiljø på skoleutvikling i Toronto, Canada. Grunntankene tilknyttet nettverk fra disse to forskerne passer godt inn i tankene om bruk av nettverk i arbeidet med LP-modellen. De påpeker at kunnskap dannes gjennom dialog eller samtaler der vi må gjøre antakelser, ideer, tro og følelser eksplisitte og legge dem frem for å bli utforsket. Earl og Katz bygger på knowledge creation theory/sosial læringsteori teori når de snakker om nettverk i- og mellom skoler.

I Lp- modellens innovasjonsstrategi beskriver nettverkene som en kontaktflate mellom skolene. De er viktige for at innovative ideer skal føre til endring av praksis og bedre muligheten for at alle elever skal utvikle seg faglig og sosialt.

Hvordan skal en bruke forskning?

LP-modellen er forskningsbasert, skolen skal jobbe kunnskapsbasert og bruke forskning.  Forholdet mellom forskning og praksis debatteres og debatten har en tendens til å bli polarisert. Forskerne holder på sitt, praktikerne holder på sitt. Men er det noen grunn til en slik motsetning?

Tone Kvernbekk er professor i pedagogisk filosofi ved Universitetet i Oslo, hun er selv lærerutdannet og stor tilhenger av praksis. Hun sier i et intervju i siste nummer av  tidsskriftet Barnehagefolk at de pedagogiske forskerne i Norge er delt i to leire:

• De som er for å bruke forskning til å si hva som virker, disse argumenterer for at forskningen må være nyttig
• De som er imot å bruke forskning på denne måten, disse peker på at resultatfokuset fører til at en slutter å diskutere målene

Men verden er jo ikke enten eller mener Kvernbekk. Verden er komplisert og fortjener en nyansert debatt. Forskning kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre i en spesiell situasjon. Men den kan utvide kunnskap på et felt, skape tankevirksomhet og gi ny innsikt. Forskning kan både brukes og misbrukes hevder hun.

Å ta i bruk forskning

Forskning kan brukes på en indirekte måte, slik at den ikke instruerer, men informerer praksis. En måte å gjøre det på er å bruke forskning som utgangspunkt for diskusjon i lærergruppa i arbeidet med LP-modellen.

Både forskere og praktikere har en tendens til å foretrekke forskning som støtter oppunder det en allerede tror på. Så da er det vel viktig å være bevisst på at man ikke bare bruker forskning for å legitimere det en allerede gjør?

Informasjon til nyansatte

Skistua skole i Narvik har sendt oss et bidrag til Idébanken. De har utarbeidet et dokument som de deler ut til alle nyansatte. I dokumentet forteller de generelt om hva LP-modellen er, men også om hvordan de organiserer arbeidet i det daglige.

Som alt annet som du finner i Idébanken er Skistua skoles informasjonsskriv et eksempel på hvordan man kan løse en praktisk utfordring. Det er lov å la seg inspirere til å utvikle noe på egenhånd, eller til å sende inn et bidrag til Idébanken.

Idébank

I arbeidet med LP-modellen har noen kommuner utviklet sine egne skjemaer og dokumenter. Vi har begynt å samle noen i en egen idébank som kan fungere som inspirasjon for andre. Så langt har vi fått bidrag fra Håkvik skole i Narvik og fra Røyken PPT. Ta en titt på idébanken her.

Det er fritt fram å kopiere og modifisere for å tilpasse til lokale forhold.

Har din kommune utviklet noe dere har lyst til å dele med andre LP-kommuner? Send det til oss, så legger vi det ut.

Inspirasjon og gode ideer skal deles

Nettstedet Utdanningsnytt.no har nettopp startet opp en tjeneste der lærere kan dele sine gode ideer i Idebanken.

Foreløpig er ikke banken så full av ideer, men den bygges sakte men sikkert opp. Banken skal gi gode tips og inspirasjon til undervisningen og er avhengig av innsats fra barnehagens og skolens fagfolk.

Etter noen stikkprøver fant jeg ut at å søke i frifeltet ikke var det beste. Her spørs det om ikke nettstedet skal gi litt instrukser. Det beste resultatet var å krysse av for nivå og se hva som ligger av tips på det aktuelle trinnet. Men etter hvert som bidragene øker, vil det være fritekstfeltet som blir det nyttigste.

Et eksempel: Jeg søkte på ordet Læringsmiljø og fant artikler å lese med følgende titler:

• Bruker belønning og oppmuntring
• Bruker elever som skolemeklere
• Å skape samhold og forebygge mobbing
• Fra dårlig til best på nasjonale prøver
• Praktiske råd for et bedre læringsmiljø

Har LP-skolene noen gode erfaringer å dele er det bare å legge inn omtale og stikkord her.

Sosiale medier i klasserommet

En lærergruppe i en videregående skole jobbet med problemstillingen “utidig bruk av sosiale medier”. Det handlet om elever som er på Facebook, MSN, driver med spill o.l. i timene i stedet for å jobbe med oppgaver og følge med i undervisningen.

Analyse av mulige opprettholdende faktorer: 

• Uklare regler
• Kjedelig undervisning
• Lite tilpasset undervisning
• Lærers kunnskap om sosiale medier
• Lærers kompetanse i pedagogisk bruk av IKT
• Elevenes kunnskap om Word og Power point

Refleksjoner i gruppa:

Du gjør det du mestrer. Det gjelder både lærere og elever. Det er en sammenheng her. En av lærerne hadde erfaring med at jo mer han benyttet IKT som pedagogisk virkemiddel i undervisningen og ga oppgaver som stilte krav til bruk av power point til presentasjoner, jo mindre aktuelt var det for elevene å drive med spill og Facebook. De hadde rett og slett ikke tid.

En annen annen lærer i gruppa fortalte om hvordan han brukte Fronter aktivt i undervisning og kommunikasjon med elevene. Oppgaver, vurdering og tilbakemelding, både elev- og lærervurderinger ble lagt på Fronter.

En lærer mente at vi aldri kan ha kontroll over elevenes “mentale flukt” i undervisningssammenheng. Når elever drømmer seg bort, tenker på kjæresten eller festen i går kveld, så er det ikke noe lærer har kontroll over. Kanskje noen i blant fullfører oppgaver i matematikk i norsktimen. Hva er forskjellen på om flukten foregår på Facebook eller bare i hodet?

Tiltak:

Læreren som hadde presentert dette problemet valgte tre av de opprettholdende faktorene som prioriterte tiltaksområder:

• Oppdatere egen kompetanse i bruk av IKT i undervisningen.
• Sette seg bedre inn i ulike sosiale medier og hvilke muligheter disse gir i undervisningen.
• Sjekke ut og øke elevenes kompetanse i ulike programmer.

Det er grunn til å tro at dette skifte av fokus – fra et elevproblem til et pedagogisk problem og lærers ansvar – vil ha god effekt.

Les IKT-senterets rapport Monitor 2010 – Samtaler om IKT i skolen.