Skoler lærer ved å snakke med hverandre på nettverk

For mange skoler gjenstår det å utnytte potensialet ved å samarbeide med andre skoler i forhold til læring i organisasjonen. Det er heldigvis få kommuner der naboskoler snakker om hverandre, heller enn med hverandre.

Bruken av nettverk i arbeidet med Lp-modellen er forankret i innovasjonsstrategien. Læringssynet bygger på sosial interaksjon. Fokuset er ikke bare knyttet til det som skjer «inni hodene på enkeltindivider», men på det som skjer mellom mennesker.

Læring er et grunnleggende sosialt fenomen. Dette har skolen visst om lenge, og brukt det positivt i forhold til elevers læring. Læring skjer når individet står i et samspill med sosiale omgivelser (Imsen, 2006). Mennesker får ny kunnskap i møte med nye kulturer og nye situasjoner, sier forskere på nettverk i skolen (Katz & Earl, 2011). Dette bør skolen som organisasjon utnytte, ved å jobbe på tvers av skoler og kommuner i nettverk.

Katz og Earl tilhører et forskermiljø på skoleutvikling i Toronto, Canada. Grunntankene tilknyttet nettverk fra disse to forskerne passer godt inn i tankene om bruk av nettverk i arbeidet med LP-modellen. De påpeker at kunnskap dannes gjennom dialog eller samtaler der vi må gjøre antakelser, ideer, tro og følelser eksplisitte og legge dem frem for å bli utforsket. Earl og Katz bygger på knowledge creation theory/sosial læringsteori teori når de snakker om nettverk i- og mellom skoler.

I Lp- modellens innovasjonsstrategi beskriver nettverkene som en kontaktflate mellom skolene. De er viktige for at innovative ideer skal føre til endring av praksis og bedre muligheten for at alle elever skal utvikle seg faglig og sosialt.

Vurdering for læring

LP-skoler i Rælingen har hatt fagdag om Vurdering for læring med Roar Engh fra Høgskolen i Vestfold som engasjert og inspirerende foreleser. Det finnes to ulike kulturer; testkultur og vurdering for læring-kultur. Testkulturen har til hensikt å kontrollere kunnskaper når et tema er ferdig (fredagsprøver). Dette har liten eller ingen hensikt, hvis prøvene ikke følges opp. Ofte starter et nytt tema mandag, og elevene får liten læring ut av testen. Engh oppfordret skoleledere og lærere til å forholde seg profesjonelt til krav om ulike kartleggingsprøver. Ikke  la fokus på testresultater stjele viktig tid til læring.

Vurdering for læring-kulturen har til hensikt å fremme læring underveis, det er et verktøy i læreprosessen og et grunnlag for tilpasset opplæring. Framovermelding er viktigere for læring enn bakovermelding. Kjennetegn for måloppnåelse må være kvalitative. Alle elever kan nå alle mål, men ikke hvis de er brutt ned og konkrete. Ikke alle kan nå et mål om å løpe 60 meter på 9,5.  Roar Engh presiserte at mål skal være tydelige, men ikke nødvendigvis konkrete og målbare. I stedet for å bryte ned mål, må de bygges opp. Læring handler om mening, forståelse og resonnering, ikke kun om hukommelse og reproduksjon.

Gode skoler har fokus på læring. Vi må reflektere for å lære. Det gjelder både elever og lærere. Vi vet at læreren er vesentlig for elevenes læring, og vi vet at det er store forskjeller mellom lærere innen samme skole. Derfor er det viktig å legge til rette for kompetanseheving for lærere som baserer seg på oppdatert skoleforskning. For at lærerne skal endre praksis i tråd med ny kunnskap, må det legges tilrette for refleksjon og samarbeid.

Denne fagdagen ga lærerne mye nyttig kunnskap som de kan ta med når de skal analysere sine utfordringer i LP-gruppene. Gjennom god vurderingspraksis vil lærerne utvikle god læringsledelse og gode relasjoner til elevene. Kurs uten videre utprøving og oppfølging har liten verdi, var foreleserens innledende budskap.

Kommunikasjon i skolen

Lærere fra LP-skoler i Røyken kommune har hatt fagdag om Kommunikasjon i skolen. Inspirert av Gregory Bateson foreleste Inger Ulleberg fra Høgskolen i Oslo om kommunikasjon og relasjoner, relatert til klasseledelse, klassesamtaler og elevsamtaler. Alt er kommunikasjon, sier Bateson. Ikke-kommunikasjon er umulig. Vi kommuniserer alltid om både innhold og om forhold. Samspill er sirkulære. Vi uttrykker noe som blir tolket av mottaker som gir et svar som vi tolker og svarer på….  Er det rart at kommunikasjon er krevende? 

Batesons teori er en spennende innfallsvinkel til å forstå kommunikasjon og relasjoner. Relasjoner forekommer på mange nivåer; mellom mennesker, til verden, til erfaringer, mellom fenomener og gjenstander. Å være opptatt av relasjoner er å være interessert i sammenhenger. Skolen består av for lite sammenhenger, mente Ulleberg. Det er for mange løsrevne kunnskaper, og elevene selv får ansvar for å skape mening.  

La dere inspirere til å lese mer om temaet i Kommunikasjon og veiledning og Mellom ordene. Det finnes også en spennende side på Facebook om Batesons liv og virke.

Læringsmiljøet og mobbeproblematikk

Lillegården kompetansesenter er med på å arrangere en konferanse sammen med Fylkesmannen i Telemark som kan være interessant for LP-modellens deltakere – den foregår i Skien den 6. desember og har fått navnet: Læringsmiljøets betydning for arbeidet med mobbing. Påmeldingsfrist 18.november.

Thomas Nordahl fra Høgskolen i Hedmark kommer med meninger og kunnskap om hva et læringsmiljø som forebygger mobbing og fremmer sosial og faglig læring må by på.   John Visser fra University of Northampton tar for seg mobbing og den inkluderende skole.  Tove Flack, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger tar opp temaet skjult mobbing, et tema som har utallige uttrykk og kommer  i ulike former.

Det blir parallellsesjoner om mobbing i barnehagen, psykiske vansker hos ungdom og om  arbeidet med læringsmiljøet som omgir barn og unge med eksempler på god praksis.

Les også om konferansen  her  -  på de nye nettsidene fra Statped.no

Hva er egentlig LP?

For en tid tilbake møtte jeg Mari, en lærer som jobber på en LP-skole. Hun fortalte meg om et problem hun opplevde i sin klasse. Det handlet om en elev som hadde det vanskelig på mange områder, både faglig, sosialt og psykisk. Mari var bekymret og hadde konstant dårlig samvittighet for denne eleven. Hun følte at hun kom til kort som lærer. Jeg spurte om hun hadde forsøkt å anvende analysemodellen for å finne fram til forhold som det var mulig å gjøre noe med for henne som lærer. ”Det er tre uker til neste LP-møte, og jeg føler at dette problemet ikke egner seg i LP-gruppa”, svarte hun. Dette fikk meg til å reflektere over hva LP-modellen egentlig er, og hva den blir oppfattet som av lærere.

Et overordnet mål med LP-modellen er å utvikle en mer analytisk og kunnskapsbasert praksis i skolen. Gjennom en treårig implementeringsfase skal lærere trene på å forstå og håndtere problemer de opplever i klasserommet med hjelp av teoretisk og forskningsbasert kunnskap om lignende problemer.  Analysemodellen skal være en hjelp til å jobbe systematisk med utfordringer. Sammenhengssirkelen skal bidra til å finne fram til faktorer som påvirker og opprettholder problemet og som lærere har mulighet for å gjøre noe med. De tre perspektivene skal sikre at saken blir opplyst fra både inidivid-, aktør- og kontekstuelt perspektiv. Analyse betyr å dele opp kompliserte og sammensatte helheter i enkelte deler. En slik oppdeling gjør sammensatte problemer mer oversiktlige og hjelper en til å finne fram til tiltak som med stor sannsynlighet vil ha effekt.

Det er ikke lett å være analytisk når en står midt oppe i så kompliserte saker slik Mari her opplever. LP-gruppa skal være en arena for å jobbe med ulike utfordringer, men med 3 uker til neste LP-møte ville det vært fint for Mari å kunne få hjelp til å analysere problemet i andre sammenhenger, f.eks. på teammøtet dagen etter.

For at lærere og ledere på skolen på sikt skal utvikle en mer analytisk og kunnskapsbasert praksis, må analysemodellen tas fram i ulike fora og sammenhenger. Teammøter, tverrfaglige team, spespedteam og møter med foreldre er alle egnede fora for å ta fram analysemodellen, når en trenger en felles forståelse av utfordringer før en velger tiltak. Skoleledere har et sentralt ansvar for å sørge for at LP-prinsipper, LP-kunnskap og LP-holdninger tas i bruk i ulike sammenhenger i skolen.

Vi har skrevet mer om analysemodellen på LP-bloggen som kan leses her

Pedagogisk analyse og pedagogiske metoder

LP-modellen skal bidra til en mer kunnskapsbasert praksis i skolen. Hva betyr dette i praksis? Hvilken  kunnskap? Hvordan kan den anvendes?

Lærere driver med kunnskapsformidling hele tiden. De fleste lærere har god kunnskap i faget de skal formidle. I tillegg kreves god fagdidaktisk kompetanse. I følge TALIS står det ikke så bra til på dette området. Norske lærere skårer lavt når det gjelder å strukturere undervisningen. Dette handler blant annet om å forklare læringsmål, gjennomgå lekser, oppsummere fra forrige time, kontrollere elevenes arbeidsbøker og stille spørsmål for å kontrollere om det faglige innholdet er forstått. Slik strukurering av undervisningen er også noe John Hattie peker på som særlig viktig for elevenes læring. I tillegg viser TALIS at det står dårlig til med tilbakemeldingskulturen i det norske undervisningssystemet. Det er store individuelle forskjeller i læreres holdninger til undervisning og undervisningspraksis. Variasjonene finnes innenfor de enkelte land og den enkelte skole.

Og her vil jeg tilbake til utviklingen av kunnskapsbasert praksis ved hjelp av LP-modellen. Både TALIS-undersøkelsen og John Hatties Visible learning er eksempler på viktig kunnskap om undervisning og læring som bør få anvendelse i læreres praksis. Lærere i LP-grupper kan benytte denne kunnskapen for å få bedre forståelse av hvorfor det oppstår sprik mellom ønsket og reell situasjon i egen undervisning.

I utvikling av en kunnskapsbasert praksis er det viktig å vite forskjell på pedagogisk analyse og pedagogiske metoder. Et rikholdig vertøyskrin er nødvendig for at lærere kan velge ulike pedagogiske metoder i forhold til lærestoff, læringsmål og elevenes forutsetninger. Men når lærere skal ta i bruk kunnskap fra skoleforskning for å videreutvikle sin egen praksis, vil de trenge gode analysemodeller som kan hjelpe til å knytte relevant kunnskap til konkrete utfordringer i egen praksis.

Den pedagogiske hverdagen er komplisert og til tider kaotisk. Hvis vi forventer at teori og forskning skal fungere som metode for å løse problemer i praksis, vil vi bli skuffet. Teoretisk og empirisk kunnskap kan imidlertid være til god hjelp for å forstå og håndtere egne utfordringer bedre, og for å videreutvikle egen praksis. (Tone Kvernbekk: Pedagogikk og lærerprofesjonalitet).