Hvordan skal en bruke forskning?

LP-modellen er forskningsbasert, skolen skal jobbe kunnskapsbasert og bruke forskning.  Forholdet mellom forskning og praksis debatteres og debatten har en tendens til å bli polarisert. Forskerne holder på sitt, praktikerne holder på sitt. Men er det noen grunn til en slik motsetning?

Tone Kvernbekk er professor i pedagogisk filosofi ved Universitetet i Oslo, hun er selv lærerutdannet og stor tilhenger av praksis. Hun sier i et intervju i siste nummer av  tidsskriftet Barnehagefolk at de pedagogiske forskerne i Norge er delt i to leire:

• De som er for å bruke forskning til å si hva som virker, disse argumenterer for at forskningen må være nyttig
• De som er imot å bruke forskning på denne måten, disse peker på at resultatfokuset fører til at en slutter å diskutere målene

Men verden er jo ikke enten eller mener Kvernbekk. Verden er komplisert og fortjener en nyansert debatt. Forskning kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre i en spesiell situasjon. Men den kan utvide kunnskap på et felt, skape tankevirksomhet og gi ny innsikt. Forskning kan både brukes og misbrukes hevder hun.

Å ta i bruk forskning

Forskning kan brukes på en indirekte måte, slik at den ikke instruerer, men informerer praksis. En måte å gjøre det på er å bruke forskning som utgangspunkt for diskusjon i lærergruppa i arbeidet med LP-modellen.

Både forskere og praktikere har en tendens til å foretrekke forskning som støtter oppunder det en allerede tror på. Så da er det vel viktig å være bevisst på at man ikke bare bruker forskning for å legitimere det en allerede gjør?

Vurdering for læring

LP-skoler i Rælingen har hatt fagdag om Vurdering for læring med Roar Engh fra Høgskolen i Vestfold som engasjert og inspirerende foreleser. Det finnes to ulike kulturer; testkultur og vurdering for læring-kultur. Testkulturen har til hensikt å kontrollere kunnskaper når et tema er ferdig (fredagsprøver). Dette har liten eller ingen hensikt, hvis prøvene ikke følges opp. Ofte starter et nytt tema mandag, og elevene får liten læring ut av testen. Engh oppfordret skoleledere og lærere til å forholde seg profesjonelt til krav om ulike kartleggingsprøver. Ikke  la fokus på testresultater stjele viktig tid til læring.

Vurdering for læring-kulturen har til hensikt å fremme læring underveis, det er et verktøy i læreprosessen og et grunnlag for tilpasset opplæring. Framovermelding er viktigere for læring enn bakovermelding. Kjennetegn for måloppnåelse må være kvalitative. Alle elever kan nå alle mål, men ikke hvis de er brutt ned og konkrete. Ikke alle kan nå et mål om å løpe 60 meter på 9,5.  Roar Engh presiserte at mål skal være tydelige, men ikke nødvendigvis konkrete og målbare. I stedet for å bryte ned mål, må de bygges opp. Læring handler om mening, forståelse og resonnering, ikke kun om hukommelse og reproduksjon.

Gode skoler har fokus på læring. Vi må reflektere for å lære. Det gjelder både elever og lærere. Vi vet at læreren er vesentlig for elevenes læring, og vi vet at det er store forskjeller mellom lærere innen samme skole. Derfor er det viktig å legge til rette for kompetanseheving for lærere som baserer seg på oppdatert skoleforskning. For at lærerne skal endre praksis i tråd med ny kunnskap, må det legges tilrette for refleksjon og samarbeid.

Denne fagdagen ga lærerne mye nyttig kunnskap som de kan ta med når de skal analysere sine utfordringer i LP-gruppene. Gjennom god vurderingspraksis vil lærerne utvikle god læringsledelse og gode relasjoner til elevene. Kurs uten videre utprøving og oppfølging har liten verdi, var foreleserens innledende budskap.

Godt Nytt År!

Godt nytt år ønskes dere alle!

Mange starter året med fagdager med ulike temaer som er relevante i skolen. Tanken er at den nye  kunnskapen man får på fagdagene skal brukes når man analyserer utfordringer i skolen. Klasseledelse og relasjonskompetanse er eksempler på temaer mange ønsker å høre mer om.

Disse to temaene, som det på mange måter kan være vanskelig å skille fra hverandre, peker seg ut når skoleforskerne fremhever hva det er viktig å arbeide med for å utvikle best mulige skoler. Relasjonen mellom elev og lærer er avgjørende med tanke på læring og trivsel hos elevene. Det er derfor positivt at så mange skoler ønske å fokusere på nettopp disse områdene og ha det som temaer på fagdager.

Forhåpentligvis brukes også denne kunnskapen aktivt i LP-gruppene, der man f.eks. kan stille spørsmålene:

• Hva kan jeg gjøre for å bli en tydeligere leder? 
• Hvordan er relasjonen til de elevene som utfordrer meg mest?
• Hva gjør jeg for å få en god relasjon til alle elevene i klassen min?

Lykke til med godt LP-arbeid i vårhalvåret!

 

 

Sosiale medier i klasserommet

En lærergruppe i en videregående skole jobbet med problemstillingen “utidig bruk av sosiale medier”. Det handlet om elever som er på Facebook, MSN, driver med spill o.l. i timene i stedet for å jobbe med oppgaver og følge med i undervisningen.

Analyse av mulige opprettholdende faktorer: 

• Uklare regler
• Kjedelig undervisning
• Lite tilpasset undervisning
• Lærers kunnskap om sosiale medier
• Lærers kompetanse i pedagogisk bruk av IKT
• Elevenes kunnskap om Word og Power point

Refleksjoner i gruppa:

Du gjør det du mestrer. Det gjelder både lærere og elever. Det er en sammenheng her. En av lærerne hadde erfaring med at jo mer han benyttet IKT som pedagogisk virkemiddel i undervisningen og ga oppgaver som stilte krav til bruk av power point til presentasjoner, jo mindre aktuelt var det for elevene å drive med spill og Facebook. De hadde rett og slett ikke tid.

En annen annen lærer i gruppa fortalte om hvordan han brukte Fronter aktivt i undervisning og kommunikasjon med elevene. Oppgaver, vurdering og tilbakemelding, både elev- og lærervurderinger ble lagt på Fronter.

En lærer mente at vi aldri kan ha kontroll over elevenes “mentale flukt” i undervisningssammenheng. Når elever drømmer seg bort, tenker på kjæresten eller festen i går kveld, så er det ikke noe lærer har kontroll over. Kanskje noen i blant fullfører oppgaver i matematikk i norsktimen. Hva er forskjellen på om flukten foregår på Facebook eller bare i hodet?

Tiltak:

Læreren som hadde presentert dette problemet valgte tre av de opprettholdende faktorene som prioriterte tiltaksområder:

• Oppdatere egen kompetanse i bruk av IKT i undervisningen.
• Sette seg bedre inn i ulike sosiale medier og hvilke muligheter disse gir i undervisningen.
• Sjekke ut og øke elevenes kompetanse i ulike programmer.

Det er grunn til å tro at dette skifte av fokus – fra et elevproblem til et pedagogisk problem og lærers ansvar – vil ha god effekt.

Les IKT-senterets rapport Monitor 2010 – Samtaler om IKT i skolen.

Hva er egentlig LP?

For en tid tilbake møtte jeg Mari, en lærer som jobber på en LP-skole. Hun fortalte meg om et problem hun opplevde i sin klasse. Det handlet om en elev som hadde det vanskelig på mange områder, både faglig, sosialt og psykisk. Mari var bekymret og hadde konstant dårlig samvittighet for denne eleven. Hun følte at hun kom til kort som lærer. Jeg spurte om hun hadde forsøkt å anvende analysemodellen for å finne fram til forhold som det var mulig å gjøre noe med for henne som lærer. ”Det er tre uker til neste LP-møte, og jeg føler at dette problemet ikke egner seg i LP-gruppa”, svarte hun. Dette fikk meg til å reflektere over hva LP-modellen egentlig er, og hva den blir oppfattet som av lærere.

Et overordnet mål med LP-modellen er å utvikle en mer analytisk og kunnskapsbasert praksis i skolen. Gjennom en treårig implementeringsfase skal lærere trene på å forstå og håndtere problemer de opplever i klasserommet med hjelp av teoretisk og forskningsbasert kunnskap om lignende problemer.  Analysemodellen skal være en hjelp til å jobbe systematisk med utfordringer. Sammenhengssirkelen skal bidra til å finne fram til faktorer som påvirker og opprettholder problemet og som lærere har mulighet for å gjøre noe med. De tre perspektivene skal sikre at saken blir opplyst fra både inidivid-, aktør- og kontekstuelt perspektiv. Analyse betyr å dele opp kompliserte og sammensatte helheter i enkelte deler. En slik oppdeling gjør sammensatte problemer mer oversiktlige og hjelper en til å finne fram til tiltak som med stor sannsynlighet vil ha effekt.

Det er ikke lett å være analytisk når en står midt oppe i så kompliserte saker slik Mari her opplever. LP-gruppa skal være en arena for å jobbe med ulike utfordringer, men med 3 uker til neste LP-møte ville det vært fint for Mari å kunne få hjelp til å analysere problemet i andre sammenhenger, f.eks. på teammøtet dagen etter.

For at lærere og ledere på skolen på sikt skal utvikle en mer analytisk og kunnskapsbasert praksis, må analysemodellen tas fram i ulike fora og sammenhenger. Teammøter, tverrfaglige team, spespedteam og møter med foreldre er alle egnede fora for å ta fram analysemodellen, når en trenger en felles forståelse av utfordringer før en velger tiltak. Skoleledere har et sentralt ansvar for å sørge for at LP-prinsipper, LP-kunnskap og LP-holdninger tas i bruk i ulike sammenhenger i skolen.

Vi har skrevet mer om analysemodellen på LP-bloggen som kan leses her

LP i Tinn

I Tinn kommune er alle skolene godt i gang med LP-arbeid. Etter opplæringsdagene i august har de fleste gruppene rukket å gjennomføre flere møter, og har diskutert flere saker. På gruppeledersamling i går møtte vi positive og entusiastiske lærere som ønsker å forbedre skolen og sin egen praksis gennom grundig analyse og kunnskapsbasert tiltaksutvikling. De får god støtte av engasjerte og dyktige veiledere fra PPT, og arbeidet følges godt opp fra skoleeiers side. Vi gleder oss til videre samarbeid med Tinn skolene! En riktig god høstferie ønskes dere!