Skoler lærer ved å snakke med hverandre på nettverk

For mange skoler gjenstår det å utnytte potensialet ved å samarbeide med andre skoler i forhold til læring i organisasjonen. Det er heldigvis få kommuner der naboskoler snakker om hverandre, heller enn med hverandre.

Bruken av nettverk i arbeidet med Lp-modellen er forankret i innovasjonsstrategien. Læringssynet bygger på sosial interaksjon. Fokuset er ikke bare knyttet til det som skjer «inni hodene på enkeltindivider», men på det som skjer mellom mennesker.

Læring er et grunnleggende sosialt fenomen. Dette har skolen visst om lenge, og brukt det positivt i forhold til elevers læring. Læring skjer når individet står i et samspill med sosiale omgivelser (Imsen, 2006). Mennesker får ny kunnskap i møte med nye kulturer og nye situasjoner, sier forskere på nettverk i skolen (Katz & Earl, 2011). Dette bør skolen som organisasjon utnytte, ved å jobbe på tvers av skoler og kommuner i nettverk.

Katz og Earl tilhører et forskermiljø på skoleutvikling i Toronto, Canada. Grunntankene tilknyttet nettverk fra disse to forskerne passer godt inn i tankene om bruk av nettverk i arbeidet med LP-modellen. De påpeker at kunnskap dannes gjennom dialog eller samtaler der vi må gjøre antakelser, ideer, tro og følelser eksplisitte og legge dem frem for å bli utforsket. Earl og Katz bygger på knowledge creation theory/sosial læringsteori teori når de snakker om nettverk i- og mellom skoler.

I Lp- modellens innovasjonsstrategi beskriver nettverkene som en kontaktflate mellom skolene. De er viktige for at innovative ideer skal føre til endring av praksis og bedre muligheten for at alle elever skal utvikle seg faglig og sosialt.

Informasjon til nyansatte

Skistua skole i Narvik har sendt oss et bidrag til Idébanken. De har utarbeidet et dokument som de deler ut til alle nyansatte. I dokumentet forteller de generelt om hva LP-modellen er, men også om hvordan de organiserer arbeidet i det daglige.

Som alt annet som du finner i Idébanken er Skistua skoles informasjonsskriv et eksempel på hvordan man kan løse en praktisk utfordring. Det er lov å la seg inspirere til å utvikle noe på egenhånd, eller til å sende inn et bidrag til Idébanken.

Leksehjelp ble til Leksetid

En skole erfarte at det var vanskelig å få de som kanskje mest trang tilbudet om leksehjelp til å komme. Ordet ble endret til Leksetid. Og flere kom! 

Litteratur om leksehjelp/leksetid:

Dahl, T.,Buland,T. og Hugaas Molden,T  (2007) : Kartlegging av utbredelse av leksehjelp i norsk skole.  Trondheim, SINTEF Teknologi og samfunn.

Haugsbakken,H. , Buland,T (2010): Leksehjelp som virkemiddel. I:  Bedre skole, nr.2, side 30 – 34.

Haugsbakken,H., Buland,T., Valenta,M. og Hugaas Molden, T.(2009): Leksehjelp ingen tryllestav? Sluttrapport fra evalueringen av prosjekt leksehjelp. Trondheim, SINTEF teknologi og samfunn

Kohn,A.  (2007) : The homework myth: Why our  kids get too much of a bad thing. Philadelphia, Da Cpo Press

Sørdahl, E.L.(2007): Skolens leksepraksis; historiske spor – framtidige utfordringer. Stavanger, Masteroppgave, Universitetet i Stavanger

Læringsmiljø i skolen- bloggpost fra april 2010: http://lillegarden.wordpress.com/2010/04/27/leksehjelp/

Flytting av fast stoff påbegynt

Noe av det faste stoffet har nå funnet en midlertidig plass på Lillegårdens nettsted.Det gjelder temaene:

• Arbeidsmåter
• Organisering i LP-skolene
• Kunnskapsgrunnlaget for LP-modellen

I tillegg har vi begynt å flytte over skjemaene. “Veisøkers registrering av arbeid med saker etter LP-modellen” har manglet i den gamle oversikten, men det finnes i den nye. I løpet av noen dager vil skjemaoversikten være komplett.