Informasjon til nyansatte

Skistua skole i Narvik har sendt oss et bidrag til Idébanken. De har utarbeidet et dokument som de deler ut til alle nyansatte. I dokumentet forteller de generelt om hva LP-modellen er, men også om hvordan de organiserer arbeidet i det daglige.

Som alt annet som du finner i Idébanken er Skistua skoles informasjonsskriv et eksempel på hvordan man kan løse en praktisk utfordring. Det er lov å la seg inspirere til å utvikle noe på egenhånd, eller til å sende inn et bidrag til Idébanken.

Ny utgave av innovasjonsheftet

Innovasjonsheftet har kommet i ny, redigert utgave. Du finner det sammen med de øvrige LP-dokumentene på siden med verktøy.

Kalender

Har du oppdaget vår nye kalender? Du finner den både via venstremenyen og toppmenyen. Her tenker vi å legge inn oversikt over fagdager, grunnopplæring, rektorsamlinger osv. Vi vil legge inn avtaler fortløpende, så følg med framover.

Multiplisering av suksesser

“Den atferd en gir størst oppmerksomhet er den en får se mer av”. Dette gjelder seksåringen ved middagsbordet, ungdommer i et klasserom og spilleren på håndballbanen. Det gjelder også profesjonelle yrkesytøvere i skolen.

Analysemodellen brukes mest til å analysere utfordringer der ting ikke fungerer som de skal.

Ut fra en systemteoretisk forståelse er det også hensiktsmessig å analysere hva som går bra. Det er konkrete, positive, identifiserbare opprettholdende faktorer til at ting fungerer som de skal.

I et klasserom er flere slike faktorer ofte knyttet til lærer. Det betyr at en positiv analyse kan forsterke gode kvaliteter ved en lærers undervisning.

En mulig suksessanalyse:

“Elevene arbeider engasjert og konsentrert i norsk-timene”

Mulige opprettholdende faktorer:

1: Lærer møter godt forberedt til timene.
2: Elevene får medvirke til å betsemme arbeidsmåter.
3: Lærer gir positive og troverdige tilbakemeldinger til elevene.
4: Lærer gir beskjeder vennlig og bestemt.
5: Elevene gjøres kjent med tydelige læringsmål for timen.
6: Lærer gir foresatte nødvendig informasjon og omtaler deres barn på en positiv måte.
7: God variasjon i timene.

Her er det mulig å identifisere hva lærer bør gjøre mer av. Det gis også en anledning for støttende tilbakemelding fra kollegaer.

God praksis er verneverdig. Den kommer ikke automatisk. Den trenger næring for å bli vedlikeholdt.

Positive analyser og konstruktiv kollegial feedback bygger skolekultur.

Midt i blinken

Å skyte fra hoften er risikosport om man ønsker å få inn en fulltreffer.
Et godt sikte kombinert med et skarpt blikk øker sjansen for å treffe blink.

Spenstig refleksjon og presis analyse danner grunnlag for pedagogiske innertiere. Analysemodellen kan være en vaksine mot skivebom. Samtidig er det et poeng å blinke ut rett skive.

Det er tre skiver en med stort hell kan sikte seg inn mot:
1: Ryddig og forutsigbar struktur i klasserommet.
2: Vennlig og konstruktiv feeback til elever.
3: Kreativ og hensiktsmessig tilrettlegging av fagstoff i undervisningen.

Gode pedagogiske vertøy er et nyttig arsenal for å sikre at elevene ikke kommer på etterskudd i sine læringsprosesser. Analysemodellen er et slikt verktøy.

Oppskrifter og verktøy

Med utgangspunkt i Eriks innlegg har jeg reflektert litt over dette med oppskrifterer og verktøy. Det er vel teologer som er mest bevandret med lignelser, men nå vil jeg prøve meg. Først oppskriftene: Hvis du er en uerfaren kakebaker, er det nok lurt å følge oppskriften slavisk. Men er du mer dreven i kakekunsten og har mye erfaring med både oppskrifter og eksperimentering, så vil du kanskje bruke en oppskrift som basis og fylle på med egen kreativitet og tilgjengelige ingredienser. Slik er det også med Analysemodellen. Jo bedre du forstår modellens hensikt og prinsipper, jo mer vil du oppleve den som en støtte i en kreativ  problemløsningsprosess. 

Analysemodellen kan også sammenlignes med et stillas, som kan rives når byggverket er ferdig. Når den analytiske og kunnskapsbaserte tilnærmingen til utfordringer sitter godt under huden, så vil du ikke ha behov for anysemodellen hver gang du møter en utfordring. Men når du opplever at du står fast, så vet du hvordan du kan benytte den.  

Så til verktøy: Det er kjekt med en rikholdig verktøykasse, slik at du kan bruke det mest hensiktsmessige verktøyet i forhold til jobben som skal gjøres. Den som kun har en hammer i sin kasse og bruker den på alt, vil kunne gjøre stor skade. Det er et ordtak som sier at du bør bruke speil og ikke forstørrelsesglass når du skal lete etter feil. Kanskje er speilet det verktøyet vi trenger mest når vi jobber med Analysemodellen?

Til diskusjon i LP-gruppa: Har dere LP-modellens kunnskapsgrunnlag og prinsipper godt forankret? Bruker dere mye tid til å diskutere selve modellen? I hvilken grad bruker dere “speil” for å se på deres egen praksis i sakene som tas opp?