You are currently browsing the category archive for the ‘klasseledelse’ category.

LP-skoler i Rælingen har hatt fagdag om Vurdering for læring med Roar Engh fra Høgskolen i Vestfold som engasjert og inspirerende foreleser. Det finnes to ulike kulturer; testkultur og vurdering for læring-kultur. Testkulturen har til hensikt å kontrollere kunnskaper når et tema er ferdig (fredagsprøver). Dette har liten eller ingen hensikt, hvis prøvene ikke følges opp. Ofte starter et nytt tema mandag, og elevene får liten læring ut av testen. Engh oppfordret skoleledere og lærere til å forholde seg profesjonelt til krav om ulike kartleggingsprøver. Ikke  la fokus på testresultater stjele viktig tid til læring.

Vurdering for læring-kulturen har til hensikt å fremme læring underveis, det er et verktøy i læreprosessen og et grunnlag for tilpasset opplæring. Framovermelding er viktigere for læring enn bakovermelding. Kjennetegn for måloppnåelse må være kvalitative. Alle elever kan nå alle mål, men ikke hvis de er brutt ned og konkrete. Ikke alle kan nå et mål om å løpe 60 meter på 9,5.  Roar Engh presiserte at mål skal være tydelige, men ikke nødvendigvis konkrete og målbare. I stedet for å bryte ned mål, må de bygges opp. Læring handler om mening, forståelse og resonnering, ikke kun om hukommelse og reproduksjon.

Gode skoler har fokus på læring. Vi må reflektere for å lære. Det gjelder både elever og lærere. Vi vet at læreren er vesentlig for elevenes læring, og vi vet at det er store forskjeller mellom lærere innen samme skole. Derfor er det viktig å legge til rette for kompetanseheving for lærere som baserer seg på oppdatert skoleforskning. For at lærerne skal endre praksis i tråd med ny kunnskap, må det legges tilrette for refleksjon og samarbeid.

Denne fagdagen ga lærerne mye nyttig kunnskap som de kan ta med når de skal analysere sine utfordringer i LP-gruppene. Gjennom god vurderingspraksis vil lærerne utvikle god læringsledelse og gode relasjoner til elevene. Kurs uten videre utprøving og oppfølging har liten verdi, var foreleserens innledende budskap.

Godt nytt år ønskes dere alle!

Mange starter året med fagdager med ulike temaer som er relevante i skolen. Tanken er at den nye  kunnskapen man får på fagdagene skal brukes når man analyserer utfordringer i skolen. Klasseledelse og relasjonskompetanse er eksempler på temaer mange ønsker å høre mer om.

Disse to temaene, som det på mange måter kan være vanskelig å skille fra hverandre, peker seg ut når skoleforskerne fremhever hva det er viktig å arbeide med for å utvikle best mulige skoler. Relasjonen mellom elev og lærer er avgjørende med tanke på læring og trivsel hos elevene. Det er derfor positivt at så mange skoler ønske å fokusere på nettopp disse områdene og ha det som temaer på fagdager.

Forhåpentligvis brukes også denne kunnskapen aktivt i LP-gruppene, der man f.eks. kan stille spørsmålene:

  • Hva kan jeg gjøre for å bli en tydeligere leder? 
  • Hvordan er relasjonen til de elevene som utfordrer meg mest?
  • Hva gjør jeg for å få en god relasjon til alle elevene i klassen min?

Lykke til med godt LP-arbeid i vårhalvåret!

 

 

Kan dette være en utfordring i lærergruppa? Har du elever som forteller om meldinger på sms, eller på nettet som er ubehagelige og som skaper frykt og utrygghet? Denne uken har Utdanningsdirektoratet valgt å sette lyset på dette høyst alvorlige fenomenet. Det er sendt ut  kampanjebrev til både grunnskoler og videregående skoler.

Hva vet vi om mobbing? Hva vet vi om digital mobbing?  Hvordan forskes det? Det finnes mange spørsmål å analysere og å reflektere over. Kort inngang til temaet  finner du via  bloggpost på fagbloggen Læringsmiljø i skolen: Mobbing 

Følg kampanjen på Facebook

Absurd påstand? Ofte blir elevers tilgang til PC’er i klasserommet forbundet med problemer. Lærere opplever at elever   sløser bort dyrebar undervisningstid til spill og sosiale medier. Monitor 2010 – Samtaler om IKT i skolen viser at det er store forskjeller når det gjelder pedagogisk og faglig bruk av IKT i undervisningen. Det er ikke tilgangen på datamaskiner som avgjør i hvilken grad lærere benytter IKT i undervisningen. Lærere som opptrer som kompetente medborgere i den digitale verden har bedre kontroll i klasserommet. Frykten for misbruk henger ofte sammen med mangel på kompetanse. Det finnes lærere som ser hvilke fantastiske muligheter IKT gir i undervisning og læring, og det finnes lærere som kun forbinder dette med katastrofe. Læreren som tydelig klasseleder er viktig, også når det dreier seg om faglig bruk av IKT. Les mer om rapporten på  Læringsmiljø-bloggen og på sidene til  IKT-senteret.

Jeg klargjorde kontoret for et nytt semester i juni.

Midt i bunken med papir og artikler fant jeg notatblokken fra min første LP konferanse i 2008. Notatene var fra John Vissers forelesning. Jeg husker han som et fyrverkeri av en foreleser! Han refererer til Smith og Laslett sine fire G`er.

De sier noe om hva en lærer bør ha fokus på i klasserommet for å lykkes:

  • Get them in!
    Hvordan få dem inn i klasserommet og på pulten?
  • Get on with it!
    Gi ALLE elevene en grunn til å delta i din time. Finn fokus!
  • Get on with them!
    Mutual respect. (Elever sier): de vil ikke være dine venner. Du er tross alt gammel!
  • Get them out!
    Hvordan vet elevene – ALLE elevene, at de har lært noe i din time?

God sommer til alle LP-venner!

Jeg har vært i Sverige og latt meg inspirere! Etter å ha jobbet med LP-modellen siden 2006 var det godt å få bekreftelse på eget arbeid, og samtidig få noen nye perspektiver og innspill på sentrale temaer. Ved Karlstad Universitet driver de nettverk for Problembaserad Skolutveckling (PBS). På prosjektets hjemmeside fant jeg en interessant videoforelesning om motivasjon av Åke Malmeling.  Forelesningens tema er Tilbakemeldingens betydning for den indre motivasjonen til å lære.  

At relasjoner mellom lærer og elev er viktig for elevenes læring har nærmest blitt et mantra i LP-sammenheng. Forelesningen ga relasjonsbegrepet et utvidet innhold.  Betydningen av det seriøse møtet mellom lærer og elev, når eleven er i overgangen mot å lære noe nytt. Læreres søken etter elevens indre vilje til å ville vite, leting  etter elevens vekstpunkt.  Et læringsmiljø hvor en oppmuntrer hverandre til å ta et steg videre - å våge mer! (skateboard-kultur). Motivasjon dannes gjennom erfaring – i møter med andre. Møtet med deg som lærer og din tilbakemelding til eleven er sentral for motivasjon og læring, og for elevens utvikling av selvfølelse. Elever med sterk selvfølelse tror på seg selv, selv om de mislykkes i blant. De drives av en utviklingsteori, med tro på at det er mulig å lære nytt og utvikle seg. Elever med svak selvfølelse tror ikke på seg selv, selv om de lykkes! De drives av en stabilitetsteori, med tro på at læringsevne er medfødt eller ikke. Disse elevene er ofte sårbare og får dårlige resultater ved overganger til nye trinn eller skoleslag, hvor kunnskaper og forståelse blir utfordret på nytt. Selvfølelsen er mest sårbar på områder hvor en har investert mest. Derfor kan utsagn som “du kan hvis du vil” virke dypt krenkende på elever som strever.

Du finner kan lese mer om PBS her.

Temaer på bloggen

Bloggarkiv

Legg inn e-postadresse for å abonnere på bloggen.

Bli med 27 andre følgere

Lillegården på Twitter