Kommunikasjon i skolen

Lærere fra LP-skoler i Røyken kommune har hatt fagdag om Kommunikasjon i skolen. Inspirert av Gregory Bateson foreleste Inger Ulleberg fra Høgskolen i Oslo om kommunikasjon og relasjoner, relatert til klasseledelse, klassesamtaler og elevsamtaler. Alt er kommunikasjon, sier Bateson. Ikke-kommunikasjon er umulig. Vi kommuniserer alltid om både innhold og om forhold. Samspill er sirkulære. Vi uttrykker noe som blir tolket av mottaker som gir et svar som vi tolker og svarer på….  Er det rart at kommunikasjon er krevende? 

Batesons teori er en spennende innfallsvinkel til å forstå kommunikasjon og relasjoner. Relasjoner forekommer på mange nivåer; mellom mennesker, til verden, til erfaringer, mellom fenomener og gjenstander. Å være opptatt av relasjoner er å være interessert i sammenhenger. Skolen består av for lite sammenhenger, mente Ulleberg. Det er for mange løsrevne kunnskaper, og elevene selv får ansvar for å skape mening.  

La dere inspirere til å lese mer om temaet i Kommunikasjon og veiledning og Mellom ordene. Det finnes også en spennende side på Facebook om Batesons liv og virke.

Godt Nytt År!

Godt nytt år ønskes dere alle!

Mange starter året med fagdager med ulike temaer som er relevante i skolen. Tanken er at den nye  kunnskapen man får på fagdagene skal brukes når man analyserer utfordringer i skolen. Klasseledelse og relasjonskompetanse er eksempler på temaer mange ønsker å høre mer om.

Disse to temaene, som det på mange måter kan være vanskelig å skille fra hverandre, peker seg ut når skoleforskerne fremhever hva det er viktig å arbeide med for å utvikle best mulige skoler. Relasjonen mellom elev og lærer er avgjørende med tanke på læring og trivsel hos elevene. Det er derfor positivt at så mange skoler ønske å fokusere på nettopp disse områdene og ha det som temaer på fagdager.

Forhåpentligvis brukes også denne kunnskapen aktivt i LP-gruppene, der man f.eks. kan stille spørsmålene:

• Hva kan jeg gjøre for å bli en tydeligere leder? 
• Hvordan er relasjonen til de elevene som utfordrer meg mest?
• Hva gjør jeg for å få en god relasjon til alle elevene i klassen min?

Lykke til med godt LP-arbeid i vårhalvåret!

 

 

Er ADHD en pedagogisk diagnose?

I Samtiden nr. 3/2011 skriver lege Charlotte Lunde en interessant artikkel: Fra hyperaktiv til sentralstimulert. Et essay om barnedoping. Både tittelen og innholdet vil nok virke provoserende på mange, men hun stiller mange interessante spørsmål som fortjener en saklig diskusjon. Utgangspunktet til forfatteren er det faktum at omsetningen av ADHD-medisiner i Norge har steget fra 4 til 184 millioner kroner i løpet av elleve år. Over 17500 norske barn og unge står nå på ADHD-medisiner. Det er ulike forklaringer i ulike fagmiljøer på hvordan denne økningen kan forklares. Diagnostisering skjer ut fra observert atferd, men valg av behandlingsform avhenger av hvilke forklaringer en velger. Kan atferden forklares ut fra organiske eller genetiske forhold? Er det forhold i familien eller i skolen som gir seg utslag i uro og problematferd? Har legemiddelindustrien for stor påvirkning på legenes valg av behandlingsform?  

Enkelte psykiatere mener ADHD kan defineres som en sosial konstruksjon (Sam Timimi og Peter Breggin). De mener at tilstanden ikke handler om dysfunksjon hos individet, men snarere om problemer i relasjoner mellom individer og omgivelsene. Timimi som er tilknyttet det engelske folkehelseinstituttet tror det moderne vestlige samfunnet skaper en form for stress for dagens barnefamilier, som igjen kan gi seg utslag i ADHD-symptomer. Psykiatere som støtter Timimi mener man heller bør ha et sosialpedagogisk fokus på barnets ytre miljø, enn et nevrobiologisk blikk på barnets indre.

Den britiske utdanningseksperten Sir Ken Robinson kaller det økende omfanget av ADHD for en fiktiv epidemi. Han peker på at dagens standardiserte utdanningssystem behandler barn som om de var produkter og at mange derfor faller utenfor. Samfunnet går glipp av store ressurser fordi barnas iboende talent ikke blir utviklet i dagens skole.

ADHD og atferdsvansker er den hyppigste grunnen til at barn blir henvist til hjelpeapparatet. Skoler og barnehager er ofte sterkt involvert når det gjelder diagnostisering av ADHD. Barn som er født sent på året får ADHD-diagnose langt oftere enn andre barn, og gutter får diagnosen oftere enn jenter. Kan dette skyldes at naturlige forskjeller i modenhet blir diagnostisert? Mye kan tyde på at normal småbarnsadferd blir medisinert for å få ro i klasserommet, hevder Charlotte Lunde.

Forfatteren av artikkelen benekter ikke at symptomene finnes. Barn med konsentrasjonsvansker, sterk uro og manglende impulskontroll finnes. Hun stiller først og fremst spørsmål ved den økende medisineringen, og medisinering som eneste behandlingsform.

I arbeid med LP-modellen skal utfordringer i klasserommet undersøkes ut fra både individ-, aktør- og konteksperspektiv. Det er viktig å huske at alle elever er aktører i et sosialt system (også de med diagnoser).  En bør derfor først undersøkes om det er noe i læringsmiljøet som påvirker og opprettholder uønsket atferd, og prøve ut tiltak på disse områdene. Kanskje gode relasjoner, inkluderende holdning og relevante pedagogiske tiltak er den beste medisin for disse barna?

Fire G-er for lærere

Jeg klargjorde kontoret for et nytt semester i juni.

Midt i bunken med papir og artikler fant jeg notatblokken fra min første LP konferanse i 2008. Notatene var fra John Vissers forelesning. Jeg husker han som et fyrverkeri av en foreleser! Han refererer til Smith og Laslett sine fire G`er.

De sier noe om hva en lærer bør ha fokus på i klasserommet for å lykkes:

• Get them in!
  Hvordan få dem inn i klasserommet og på pulten?

• Get on with it!
  Gi ALLE elevene en grunn til å delta i din time. Finn fokus!

• Get on with them!
  Mutual respect. (Elever sier): de vil ikke være dine venner. Du er tross alt gammel!

• Get them out!
  Hvordan vet elevene – ALLE elevene, at de har lært noe i din time?

God sommer til alle LP-venner!

Relasjonen mellom lærer og elev – sett fra eleven

“Ja, de tar spørmåla mine på alvor. Det er viktig at du blir tatt på alvor av læreren uansett hvor dumme spørsmål man spør. Ikke le på en litt sånn hånlig måte, det er ikke noe bra. For det kan gi veldig lav selvtillit” sier en elev i 10.klasse til forskerne som intervjuer.

I siste nummer av Tidsskrift for ungdomsforskning omtales en studie av hva som kjennetegner en god relasjon mellom lærer og elev. Det er både morsom og interessant lesning. På den ene siden støtter det de skriver seg på det vi vet gjennom forskning og erfaring: Relasjoner mellom mennesker må være bra ellers skjer ingen læring, lærerens vektlegging av nettopp dette er det viktigste i både faglig og personlig kontakt.

På den andre siden så viser studien hvordan læreren opptrer i møtet med elevene. Og gjennom intervjuene av 10.klassingene viser det seg tydelig hvilken betydning de legger i det å ha den gode relasjonen, at det har avgjørende betydning også for deres videre kunnskapsutvikling.

Konklusjonen er, sier forskerne, at det må vies mye større oppmerksomhet på lærer-elev relasjonen både hos lærerutdannere og hos skoleeiere enn hva tilfellet er idag. Det er tette koblinger mellom kognitive, sosiale og emosjonelle aspekter når det gjelder å stimulere til læring.

Artikkelen ligger i ikke tilgjengelig på nettet. Men ved å henvende seg til biblioteket på Lillegården kompetansesenter så får skoler og andre i LP-smarbeidet den tilsendt, send epost til kirsti.tveitereid@statped.no

Artikkelen: Bø, Anne Kristin og Sylvi Stenersen Hovdenak(2011): Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mellom lærer og elev sett fra elevens ståsted. I: Tidsskrift for ungdomsforskning nr 1, side 69 – 85.

Relasjoner og motivasjon

Jeg har vært i Sverige og latt meg inspirere! Etter å ha jobbet med LP-modellen siden 2006 var det godt å få bekreftelse på eget arbeid, og samtidig få noen nye perspektiver og innspill på sentrale temaer. Ved Karlstad Universitet driver de nettverk for Problembaserad Skolutveckling (PBS). På prosjektets hjemmeside fant jeg en interessant videoforelesning om motivasjon av Åke Malmeling.  Forelesningens tema er Tilbakemeldingens betydning for den indre motivasjonen til å lære.  

At relasjoner mellom lærer og elev er viktig for elevenes læring har nærmest blitt et mantra i LP-sammenheng. Forelesningen ga relasjonsbegrepet et utvidet innhold.  Betydningen av det seriøse møtet mellom lærer og elev, når eleven er i overgangen mot å lære noe nytt. Læreres søken etter elevens indre vilje til å ville vite, leting  etter elevens vekstpunkt.  Et læringsmiljø hvor en oppmuntrer hverandre til å ta et steg videre - å våge mer! (skateboard-kultur). Motivasjon dannes gjennom erfaring – i møter med andre. Møtet med deg som lærer og din tilbakemelding til eleven er sentral for motivasjon og læring, og for elevens utvikling av selvfølelse. Elever med sterk selvfølelse tror på seg selv, selv om de mislykkes i blant. De drives av en utviklingsteori, med tro på at det er mulig å lære nytt og utvikle seg. Elever med svak selvfølelse tror ikke på seg selv, selv om de lykkes! De drives av en stabilitetsteori, med tro på at læringsevne er medfødt eller ikke. Disse elevene er ofte sårbare og får dårlige resultater ved overganger til nye trinn eller skoleslag, hvor kunnskaper og forståelse blir utfordret på nytt. Selvfølelsen er mest sårbar på områder hvor en har investert mest. Derfor kan utsagn som “du kan hvis du vil” virke dypt krenkende på elever som strever.

Du finner kan lese mer om PBS her.