Skoler lærer ved å snakke med hverandre på nettverk

For mange skoler gjenstår det å utnytte potensialet ved å samarbeide med andre skoler i forhold til læring i organisasjonen. Det er heldigvis få kommuner der naboskoler snakker om hverandre, heller enn med hverandre.

Bruken av nettverk i arbeidet med Lp-modellen er forankret i innovasjonsstrategien. Læringssynet bygger på sosial interaksjon. Fokuset er ikke bare knyttet til det som skjer «inni hodene på enkeltindivider», men på det som skjer mellom mennesker.

Læring er et grunnleggende sosialt fenomen. Dette har skolen visst om lenge, og brukt det positivt i forhold til elevers læring. Læring skjer når individet står i et samspill med sosiale omgivelser (Imsen, 2006). Mennesker får ny kunnskap i møte med nye kulturer og nye situasjoner, sier forskere på nettverk i skolen (Katz & Earl, 2011). Dette bør skolen som organisasjon utnytte, ved å jobbe på tvers av skoler og kommuner i nettverk.

Katz og Earl tilhører et forskermiljø på skoleutvikling i Toronto, Canada. Grunntankene tilknyttet nettverk fra disse to forskerne passer godt inn i tankene om bruk av nettverk i arbeidet med LP-modellen. De påpeker at kunnskap dannes gjennom dialog eller samtaler der vi må gjøre antakelser, ideer, tro og følelser eksplisitte og legge dem frem for å bli utforsket. Earl og Katz bygger på knowledge creation theory/sosial læringsteori teori når de snakker om nettverk i- og mellom skoler.

I Lp- modellens innovasjonsstrategi beskriver nettverkene som en kontaktflate mellom skolene. De er viktige for at innovative ideer skal føre til endring av praksis og bedre muligheten for at alle elever skal utvikle seg faglig og sosialt.

Vurdering for læring

LP-skoler i Rælingen har hatt fagdag om Vurdering for læring med Roar Engh fra Høgskolen i Vestfold som engasjert og inspirerende foreleser. Det finnes to ulike kulturer; testkultur og vurdering for læring-kultur. Testkulturen har til hensikt å kontrollere kunnskaper når et tema er ferdig (fredagsprøver). Dette har liten eller ingen hensikt, hvis prøvene ikke følges opp. Ofte starter et nytt tema mandag, og elevene får liten læring ut av testen. Engh oppfordret skoleledere og lærere til å forholde seg profesjonelt til krav om ulike kartleggingsprøver. Ikke  la fokus på testresultater stjele viktig tid til læring.

Vurdering for læring-kulturen har til hensikt å fremme læring underveis, det er et verktøy i læreprosessen og et grunnlag for tilpasset opplæring. Framovermelding er viktigere for læring enn bakovermelding. Kjennetegn for måloppnåelse må være kvalitative. Alle elever kan nå alle mål, men ikke hvis de er brutt ned og konkrete. Ikke alle kan nå et mål om å løpe 60 meter på 9,5.  Roar Engh presiserte at mål skal være tydelige, men ikke nødvendigvis konkrete og målbare. I stedet for å bryte ned mål, må de bygges opp. Læring handler om mening, forståelse og resonnering, ikke kun om hukommelse og reproduksjon.

Gode skoler har fokus på læring. Vi må reflektere for å lære. Det gjelder både elever og lærere. Vi vet at læreren er vesentlig for elevenes læring, og vi vet at det er store forskjeller mellom lærere innen samme skole. Derfor er det viktig å legge til rette for kompetanseheving for lærere som baserer seg på oppdatert skoleforskning. For at lærerne skal endre praksis i tråd med ny kunnskap, må det legges tilrette for refleksjon og samarbeid.

Denne fagdagen ga lærerne mye nyttig kunnskap som de kan ta med når de skal analysere sine utfordringer i LP-gruppene. Gjennom god vurderingspraksis vil lærerne utvikle god læringsledelse og gode relasjoner til elevene. Kurs uten videre utprøving og oppfølging har liten verdi, var foreleserens innledende budskap.

Ny utgave av innovasjonsheftet

Innovasjonsheftet har kommet i ny, redigert utgave. Du finner det sammen med de øvrige LP-dokumentene på siden med verktøy.

PP-tjenesten i krysspress

Dette var tittelen på årets landskonferanse for PP-tjenesten. Kunnskapsminister Kristin Halvorsens åpningsforedrag hadde tittelen Forventninger til PPT – oppfølging av Meld.St. 18 Læring og fellesskap. Ministeren var klar på at det er behov for å styrke PPT. Tjenesten lever i et krysspress mellom forventninger til systemrettet arbeid og overholdelse av krav til saksbehandlingstid i enkeltsaker. Det forebyggende arbeidet som PPT bidrar med er på mange måter usynlig, men regninga for å ikke gjøre slikt arbeid får vi i den andre enden. Halvorsen oppsummerte fire forventninger til PPT: 1) tilgjengelighet 2)forebyggende arbeid – tett på 3) bidra til tidlig innsats (krever fornyet opplæring i PPT og gode rutiner i kommunen) 4) bygge robust fagmiljø (krever samarbeid mellom små kommuner). Nærmere avklaring av hva som ligger i disse forventningene er ikke presisert, så her må nok PPT selv i samarbeid med skoleeier og skoleledere finne fram til arbeidsmåter og kvalitetskriterier.

Kommunalsjef Lasse Arntsen fra Malvik kommune innledet til en paneldebatt. Hva blir PPT målt på i dag? Og hva bør PPT bli målt på? Arntsen startet med mandatet som ligger i Opplæringsloven§ 5 – 6: 1) Hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling – en sekundærrolle i forhold til 2) Sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering. Krysspresset handler om at ulike interessegrupper har ulikt fokus i forventningene til PPT. Dette ble bekreftet i paneldebatten hvor innlederne inntok ulike fokus avhengig av sin posisjon.

Ingrid Fylling fra Universitetet i Nordland var skuffet over at St.meld. 18 er fri for samlede tanker om hva PPT skal være. Hun pekte på unnfallenhet i forhold til å ta fatt i viktige områder. Mangelen på klare føringen mente hun henger sammen med 1) KS fungerer som en buffer mot statlig inngripen, og 2) PPT har vært usynliggjort de siste 10 år på statlig og politisk nivå. I St.meld. 18 savner Fylling en klar dimensjonering i forhold til kritisk størrelse, og et krav til kompetansenivå og kompetanseprofil for ansatte. Som følge av manglende statlige føringer vil den videre utviklingen i stor grad måtte initieres lokalt – eventuelt regionalt.

Du finner program og lysark fra konferansen her. Les mer om et FoU-prosjekt som ble presentert på konferansen: Hvorfor øker bruken av spesialundervisning i grunnopplæringen?

Satsing på ungdomstrinnet i Statsbudsjettet 2012

Hva tror du om kapittelet i Statsbudsjettet  som Kristin Halvorsen legger fram i dag? Blir det bedre å være elev i ungdomsskolen, blir det bedre å være lærer? Hør hva hun sier idag  i intervju om budsjettet. Og les tallene i budsjettet. Du finner lenker til videre informasjon fra Departementet under filminnslaget.

Ta vare på den nyutdannede læreren!

Får skolen en ny lærerkollega  denne høsten? En nyutdannet? I 2009 ble Kunnskapsdepartementet og KS enige om at alle nyutdannete lærere skulle få tilbud om veiledning. Utdanningsforbundet har nettopp gjennomført en undersøkelse der det viser seg at ordningen ikke er på plass over alt. Dette er et nasjonalt tiltak som ikke blir fulgt opp godt nok lokalt iflg Utdanningsforbundet.

Den nye læreren er en ressurs også.  Det er bruk for gode refleksjonsevner i kollegiet og godt samarbeid lærerne imellom når det gjelder  å ta kvalifiserte beslutninger i stort og smått gjennom skolehverdagen, og det er bruk for å motivere til en nysgjerrig og nyskapende tilgang til praksis.  Da kan den nyutdannede læreren være en  verdifull ressurs. Ressursvinkel kan være mer fruktbar enn mangelhypoteser?