Skoler lærer ved å snakke med hverandre på nettverk

For mange skoler gjenstår det å utnytte potensialet ved å samarbeide med andre skoler i forhold til læring i organisasjonen. Det er heldigvis få kommuner der naboskoler snakker om hverandre, heller enn med hverandre.

Bruken av nettverk i arbeidet med Lp-modellen er forankret i innovasjonsstrategien. Læringssynet bygger på sosial interaksjon. Fokuset er ikke bare knyttet til det som skjer «inni hodene på enkeltindivider», men på det som skjer mellom mennesker.

Læring er et grunnleggende sosialt fenomen. Dette har skolen visst om lenge, og brukt det positivt i forhold til elevers læring. Læring skjer når individet står i et samspill med sosiale omgivelser (Imsen, 2006). Mennesker får ny kunnskap i møte med nye kulturer og nye situasjoner, sier forskere på nettverk i skolen (Katz & Earl, 2011). Dette bør skolen som organisasjon utnytte, ved å jobbe på tvers av skoler og kommuner i nettverk.

Katz og Earl tilhører et forskermiljø på skoleutvikling i Toronto, Canada. Grunntankene tilknyttet nettverk fra disse to forskerne passer godt inn i tankene om bruk av nettverk i arbeidet med LP-modellen. De påpeker at kunnskap dannes gjennom dialog eller samtaler der vi må gjøre antakelser, ideer, tro og følelser eksplisitte og legge dem frem for å bli utforsket. Earl og Katz bygger på knowledge creation theory/sosial læringsteori teori når de snakker om nettverk i- og mellom skoler.

I Lp- modellens innovasjonsstrategi beskriver nettverkene som en kontaktflate mellom skolene. De er viktige for at innovative ideer skal føre til endring av praksis og bedre muligheten for at alle elever skal utvikle seg faglig og sosialt.

Videreføring og institusjonalisering

Videreføring og institusjonalisering er viktige tema i LP-arbeidet. 19. og 20. april møttes PP-rådgivere for å høre om og diskutere dette. Samlingen fant sted i Trondheim, og var beregnet på kommuner som hadde holdt på med LP siden 2010.

Program dag 1:

• Janne Støen, Lillegården kompetansesenter: Hovedprinsipper for overgang fra implementering til videreføring og institusjonalisering av LP-arbeid i kommuner
• Frank Rafaelsen, Lillegården kompetansesenter: Veien videre – institusjonalisering av LP i PPT. Foredrag og gruppearbeid.
• Torunn Helene Fredriksen, Lillegården kompetansesenter: LP-nettstedet, med vekt på verktøy, blogg og idébank
• Gruppearbeid
• Oppsummering

Program dag 2:

• Bente Dahl Karlsen, kommunekoordinator i Røyken: Videreføring av arbeid med LP-modellen
• Gruppearbeid: Konkret planlegging av videreføring i den enkelte kommune
• Presentasjon av planer
• Oppsummering og evaluering

Erik Nordgreen var møteleder. I tillegg deltok Terje Agledahl og Henning Plischewski fra Lillegården kompetansesenter og Katrine Iversen og Per Marschhäuser fra Møller-Trøndelag kompetansesenter.

Se flere bilder fra samlingen på Flickr.

Skolen i Nyhetene + Læringsmiljø i skolen

På kompetansesenteret skrives det. Vi har mye på hjertet, og fag, forskning og erfaringer skrives det om i fagtidsskrift og i egne rapporter fra Lillegården kompetansesenter, og nå er vi i ferd med å skrive bok på Fagbokforlaget også. Vi har i tillegg til LP-modellens hjemmesider og blogg, også to andre fagblogger:

• Skolen i nyhetene.  Her ønsker vi å formidle tema som er oppe i nyhetene og gir lenker til videre lesestoff  og bildestoff i media. De to siste sakene er en bloggpost  om mobbeprogrammene som tilbys skolen, og ikke minst kan det være viktig å minne om   bloggposten fra 11.april, om den aktuelle rettssaken  etter terroren på Utøya. Skolens rolle er temaet her.
• Læringsmiljøet i skolen. Her ønsker vi å gå litt dypere inn i materien. Vi ønsker å ytre oss om pedagogisk teori og tema rundt læringsmiljøets mange fasetter. Her skriver de fleste rådgiverne fra sitt faglige ståsted. Aktuell faglitteratur og forskning formidles også her.

Hvordan skal en bruke forskning?

LP-modellen er forskningsbasert, skolen skal jobbe kunnskapsbasert og bruke forskning.  Forholdet mellom forskning og praksis debatteres og debatten har en tendens til å bli polarisert. Forskerne holder på sitt, praktikerne holder på sitt. Men er det noen grunn til en slik motsetning?

Tone Kvernbekk er professor i pedagogisk filosofi ved Universitetet i Oslo, hun er selv lærerutdannet og stor tilhenger av praksis. Hun sier i et intervju i siste nummer av  tidsskriftet Barnehagefolk at de pedagogiske forskerne i Norge er delt i to leire:

• De som er for å bruke forskning til å si hva som virker, disse argumenterer for at forskningen må være nyttig
• De som er imot å bruke forskning på denne måten, disse peker på at resultatfokuset fører til at en slutter å diskutere målene

Men verden er jo ikke enten eller mener Kvernbekk. Verden er komplisert og fortjener en nyansert debatt. Forskning kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre i en spesiell situasjon. Men den kan utvide kunnskap på et felt, skape tankevirksomhet og gi ny innsikt. Forskning kan både brukes og misbrukes hevder hun.

Å ta i bruk forskning

Forskning kan brukes på en indirekte måte, slik at den ikke instruerer, men informerer praksis. En måte å gjøre det på er å bruke forskning som utgangspunkt for diskusjon i lærergruppa i arbeidet med LP-modellen.

Både forskere og praktikere har en tendens til å foretrekke forskning som støtter oppunder det en allerede tror på. Så da er det vel viktig å være bevisst på at man ikke bare bruker forskning for å legitimere det en allerede gjør?

Er barnehager best for jenter?

I Danmark er det gjennomført et pilotprosjekt  i 12 kommuner som involverer ca 150 dagtilbud som arbeider med LP-modellen. Den 27. februar ble det arrangert en konferanse i København hvor resultatene fra den første kartleggingen forelå. Resultatene er beskrevet i en rapport utgitt på Dafolo forlag: “Kvalitet i dagtilbuddet – set med børneøjne. En kortlægning af pilotproosjektet: LP-modellen i de kommunale dagtilbud.”  Rapporten er ingen evaluering av bruken av LP-modelen i dagtilbudene, men en kartlegging av barnas trivsel og deres forhold til de voksne, samt av innhold og aktiviteter i dagtilbudene.

Rapporten konkluderer med at mye fungerer bra i danske barnehager, men noen viktige funn peker på områder som bør videreutvikles. Barnehagene ser ut til å passe bedre for jenter enn for gutter. Guttene vurderer deres relasjoner og trivsel klart lavere enn jentene gjør. De voksne i barnehagen bekrefter dette;  jentene vurderes mer positivt enn guttene både sosialt, kognitivt og ferdighetsmessig. Barn som mottar ekstra ressurser ser også ut til å trives dårligere enn gjennomsnittet. Barnehagene takler ikke disse barna like godt som andre barn. Forskerne konkluderer med at det er behov for videre forskning om barnehager, basert på et større datamateriale. De konkluderer også med at det er behov for ressurser til utdanning og etterutdanning av personale, slik at de kan arbeide pedagogisk reflektert i forhold til det enkelte barn og bidra til kvalitetsutvikling i barnehagene.

SePu, Høgskolen i Hedmark, har bearbeidet kartleggingsmateriellet som er brukt i den danske undersøkelsen til norske forhold, og er i gang med et lignende prosjekt i 3 kommuner i Hedmark.

Lillegården kompetansesenter vurderer også å starte arbeid med å tilpasse og prøve ut LP-modellen i barnehager. 5 kommuner som har erfaring med LP-modellen i grunnskoler er kontaktet for et mulig samarbeid fra høsten 2012.

Skriveinspirasjon – leseinspirasjon

Erik Nordgreen er prosjektleder for arbeidet med LP-modellen på kompetansesenteret. De som har møtt han som foreleser og veileder vet at han lar seg konstant inspirere av Paulo Freires bok De undertryktes pedagogikk. I Utdanning nr 4, 2012 har han et innspill som han kaller Elitebarn eller et lite barn. Barn og unge er her de undertrykte – det er ikke alltid samsvar mellom den voksnes forståelse av et barns handling og barnets intensjon.

“Nysgjerrighet på barns tankeverden er læreres eneste mulighet til profesjonell vekst” skriver Erik.

Og i nummer 5 av Utdanning får han en tilbakemelding på sitt innspill – Kjære Erik Nordgreen, jeg er så enig med deg skriver Cathrine Gundersen som er førskolelærerstudent. Hun har opplevd noe i praksis som Erik traff, noe hun kjente igjen. Hun har tenkt mye på at en vanskelig situasjon hun var med på, skulle ha vært håndtert anderledes.

En refleksjon og en utvidelse av en lesers kompetanse? Da er det fint å være skribent!