Idébank

I arbeidet med LP-modellen har noen kommuner utviklet sine egne skjemaer og dokumenter. Vi har begynt å samle noen i en egen idébank som kan fungere som inspirasjon for andre. Så langt har vi fått bidrag fra Håkvik skole i Narvik og fra Røyken PPT. Ta en titt på idébanken her.

Det er fritt fram å kopiere og modifisere for å tilpasse til lokale forhold.

Har din kommune utviklet noe dere har lyst til å dele med andre LP-kommuner? Send det til oss, så legger vi det ut.

Forskjellen på analyse og refleksjon

Vi vet det er en forskjell på disse to begrepene. Det forstås og oppfattes. Men begrepene blandes ofte sammen i daglig tale. Hvordan er det med begrepene i bruk i arbeidet med LP-modellen?

Definisjon av begrepene slik de forklares i Store Norske Leksikon :  refleksjon: http://snl.no/refleksjon og analyse: http://snl.no/analyse

Refleksjon brukes i snevrere forstand enn ”tenke”, refleksjon innebærer en prosess som fører til ny forståelse og innsikt. Refleksjon inneholder to hovedkomponenter: erfaringer og den reflekterende aktiviteten som er knyttet til ettertanke og tilbakeblikk. I lærergruppene vil det vel si at du ser tilbake på konkrete episoder, situasjoner eller hendelser og ser dem i lys av tankene du gjør deg i ettertid?

Men hva så med analyse? Å analysere betyr å oppløse, dvs. å dele et fenomen eller et saksforhold opp i sine enkelte deler. I arbeidet med læringsmiljø og pedagogsik analyse blir analysen den viktigste faglige ferdigheten. Den kan læres.Hvorfor skal du analysere? Formålet er  å finne fram til enkeltdeler for å forstå helheten bedre. Du deler opp et saksforhold eller en utfordring i sine enkeltdeler – og på grunnlag av denne prosessen kommer du fram til en tolkning.

Er dette rett tenkt?  Er det lett å bli god til å analysere?

Vi har laget en egen wiki på LP-modellens nettsted, her kan du blant mange andre korte artikler lese om Pedagogisk analyse

Lese- og skrivevansker som tema i LP-modellen

Mange lærere vet mye om lese-og skrivevansker. Nye vinklinger på temaet trengs allikevel, ingen elever er like. Nå har det nettopp kommet et nytt nummer av Rom for læring, Statpeds magasin om inkluderende opplæring  - det er sendt alle skoler – og temaet her er nettopp Lese- og skrivevansker.

Kan bladets artikler brukes på foreldremøter? Kan det brukes i informasjonsinnhentingsfasen i arbeidet med en utfordring som er oppe i lærergruppa?

Flere av kompetansesenterne i Statped har mye å bidra med når det gjelder mer fag og forskning på forebygging og riktig innsats for elever med dysleksi.

Skrivesenteret i Trondheim skal styrke skrivekompetansen hos alle barn og unge, sjekk nettsidene deres om tips og ideer og fagstoff.

Og ikke minst finnes et solid fagmiljø ved Lesesenteret i Stavanger. Lesesenteret er et landsdekkende ressurssenter innen leseopplæring, leseutvikling og lesevansker.

NB LP-skole!  Henvend deg gjerne til Lillegården kompetansesenter(kirsti.tveitereid@statped.no)  for å få tilsendt et ekstra nummer av Rom for læring nr 3, 2011

Motivasjon

Motivasjon er et tema som ofte tas opp i lærergruppene. Mange lærere synes det er vanskelig å forholde seg til elever som de opplever som umotiverte og uinteresserte. Lærerne selv mener undervisningen er godt tilpasset og gjennomtenkt, men allikevel klarer de ikke å vekke elevenes interesse. Mange opplever dette som veldig frustrerende, særlig i de tilfellene der de ser at eleven har gode evner og ofte yter langt under sitt nivå.

En analyse av utfordringen kan vise at det er faktorer som lav selvtillit, negativt klassemiljø, dårlig relasjon til lærer, lite samarbeid mellom hjem og skole som er med på å opprettholde utfordringen.  Et klassemiljø som er preget av noen sterke ledere og hvor det ikke gir status å være opptatt av skolearbeid, kan ofte føre til at mange yter mindre en deres forutsetninger skulle tilsi. Elever med lav selvtillit kan også ha en tendens til å vise lav motivasjon for skolearbeid (Manger og Wormness 2005).

Godt, analytisk arbeid i LP gruppene vil føre til at man blir oppmerksom på disse faktorene og setter inn tiltak for å redusere den negative påvirkningen de har.  Man vil da som regel oppnå bedre resultater enn om man fokuserer på elevens “latskap”.