Om du skal høre Lars Qvortrup omtale denne franske filmen “Entre les Murs”, eller “Klassen” på norsk, på konferansen Den gode læreren 27. og 28.mai, eller om du bare vil se en god film som følger en lærers arbeid med en ungdomsskoleklasse gjennom et år – så anbefaler jeg å bruke to timer til å gjøre det! Filmen vant Gullpalmen under filmstivalen i Cannes i 2008, og det er en dokumentarfilm.
Jeg skal gi en kort omtale av filmen, den kan lånes på ditt lokale folkebibliotek eller du kan kjøpe den.
Klasseledelse og relasjoner
Filmen er basert på Francois Bégaudeaus roman Entre les Murs, på engelsk heter filmen også Between the walls, mens den på norsk har fått navnet Klassen. Bégaudeau var selv lærer inntil han ble forfatter, han spiller selv hovedrollen i filmen som klassens lærer. Det er en film svært mange har sett, uvanlig for en dokumentarfilm. Den er basert på en roman som igjen er basert på egen erfaring som lærer på en ungdomsskole i Paris. Forfatteren, Francois Begaudeau spiller hovedrollen som seg selv. Elevene spiller også seg selv.
Kameravinkel inne i klassen er oftest fra pulthøyde. Den egentlige hovedpersonen i filmen er en fransk skoleklasse med 15-åringer, med minst like mange etniske tradisjoner.Stilen er realistisk, og dokumentarisk.
Filmen handler om livet i klassen. Den handler om elever som konstant utfordrer læreren sin. Og den gir et portrett av en lærer. En lærer som med ganske utradisjonell undervisningsform forsøker å lære klassen noe om fransk litteratur og kultur. Han vil gjennom dialog utvikle deres dannelse.
Læreren vi møter er ikke en perfekt lærer. Noen ganger lykkes han, andre ganger ikke. Filmen viser kanskje først og fremst hvor komplekst livet mellom mennesker kan være og hvor sammensatt forholdet mellom læreren og elevene kan være. Men den viser også det ustabile forholdet elevene imellom.
Lærerrollen er fortsatt åpen, vår hovedperson har kjent på hvor vanskelig det er å balansere mellom unge mennesker, erfart hvor vanskelig det er å samtale med dem.
Legg merke til filmens anslag – starten på hele historien
Den første scenen i filmen viser læreren med sin morgenespresso på en fortauskafe før han møter sine kollegaer første dag etter sommerferien. Planleggingsdag før elevene kommer. God og forventningsfull stemning.Vi som tilskuere blir med på skolestartforventningen. Det er starten på lærerens 4. år på denne skolen.Så starter skoleåret. Første dag med klassen, 9.klasse på en skole midt i Paris.
En film uten konflikter og vendepunkt finnes vel ikke, her i Klassen er det flere slike. Den mest tydelige konflikten i filmen bygges opp ved at en somalisk gutt blir sint, forlater klasserommet og i farten skader en av jentene med sekken sin. Etter denne episoden stilles spørsmålet: Skal Soleyman utvises eller ikke? Læreren har vært delaktig i at Soleyman reagerer som han gjør, samtidig sitter han i skolens disiplinære råd som velger å utvise gutten. Bakgrunnen for Soleymans oppførsel er læreren medansvarlig for da han mister sin tålmodighet og utbryter utover hele klassen at to av jentene har oppført seg svært dårlig og usolidarisk ved å gjengi for klassekameratene hva som skjedde under vurderingsmøtet av den enkelte elev i «vurderingsrådet». Han bruker ord om oppførselen deres som Soleyman ikke kan tåle. Slik topper konfliktene i klassen seg.
“Systemet klassen” er Qvortrups blikk i sin forelesning på konferansen
Læreren i filmen bestemmer innenfor skolens rammer og strukturer, for eksempel hva det skal snakkes om i klassen, hva som skal læres og hvem som skal få ytre seg, men hvis man ser på klassen som et system, så vet alle aktørene hvordan de skal spille sin rolle, det er helt tydelig for meg at elevene er bevisste på dette spillet. De vet akkurat hva som skal til for å provosere eller irritere læreren. Klassen vi møter, og sikkert alle klasser, er på et vis helt forskjellig fra samfunnet utenfor, den har sine egne spilleregler. Originaltittelen hentyder til noe av det samme, man får en assosiasjon til at livet innenfor skolens vegger er noe ganske annet enn livet utenfor.
Jeg mener at filmen først og fremst viser oss som ser den at å undervise en klasse er å være i en helt annen relasjon enn den foreldre er i f.eks. I filmen Klassen vises gode eksempler på at det er vanskelig å planlegge en time metodisk. Det krever en ganske annen kompetanse, det handler om å kunne takle et kaos. Være en autoritet.
Klassen tar opp mange spørsmål om relasjoner mellom lærere og unge, filmen gjør oppmerksom på spørsmål som hva innebærer autoritær ledelse versus det at lærer kan være en autoritet.
For oss som skal på konferansen å høre Qvortrups analyse med Luhmann som teoretisk bakgrunn blir dette ekstra spennende!
Kirsti Tveitereid
