+Klassen+DVD+coverOm du skal høre Lars Qvortrup omtale denne franske filmen “Entre les Murs”, eller “Klassen” på norsk, på konferansen Den gode læreren 27. og 28.mai, eller om du bare vil se en god film som følger en lærers arbeid med en ungdomsskoleklasse gjennom et år – så anbefaler jeg å bruke to timer til å gjøre det! Filmen vant Gullpalmen under filmstivalen i Cannes i 2008, og det er en dokumentarfilm.

Jeg skal gi en kort omtale av filmen, den kan lånes på ditt lokale folkebibliotek eller du kan kjøpe den.

Klasseledelse og relasjoner

Filmen er basert på Francois Bégaudeaus roman Entre les Murs, på engelsk heter filmen også Between the walls, mens den på norsk har fått navnet Klassen. Bégaudeau var selv lærer inntil han ble forfatter, han spiller selv hovedrollen i filmen som klassens lærer. Det er en film svært mange har sett, uvanlig for en dokumentarfilm. Den er basert på en roman som igjen er basert på egen erfaring som lærer på en ungdomsskole i Paris. Forfatteren, Francois Begaudeau spiller hovedrollen som seg selv. Elevene spiller også seg selv.
Kameravinkel inne i klassen er oftest fra pulthøyde. Den egentlige hovedpersonen i filmen er en fransk skoleklasse med 15-åringer, med minst like mange etniske tradisjoner.Stilen er realistisk, og dokumentarisk.
Filmen handler om livet i klassen. Den handler om elever som konstant utfordrer læreren sin. Og den gir et portrett av en lærer. En lærer som med ganske utradisjonell undervisningsform forsøker å lære klassen noe om fransk litteratur og kultur. Han vil gjennom dialog utvikle deres dannelse.
Læreren vi møter er ikke en perfekt lærer. Noen ganger lykkes han, andre ganger ikke. Filmen viser kanskje først og fremst hvor komplekst livet mellom mennesker kan være og hvor sammensatt forholdet mellom læreren og elevene kan være. Men den viser også det ustabile forholdet elevene imellom.

Lærerrollen er fortsatt åpen, vår hovedperson har kjent på hvor vanskelig det er å balansere mellom unge mennesker, erfart hvor vanskelig det er å samtale med dem.

Legg merke til filmens anslag – starten på hele historien

Den første scenen i filmen viser læreren med sin morgenespresso på en fortauskafe før han møter sine kollegaer første dag etter sommerferien. Planleggingsdag før elevene kommer. God og forventningsfull stemning.Vi som tilskuere blir med på skolestartforventningen. Det er starten på lærerens 4. år på denne skolen.Så starter skoleåret. Første dag med klassen, 9.klasse på en skole midt i Paris.

En film uten konflikter og vendepunkt finnes vel ikke, her i Klassen er det flere slike. Den mest tydelige konflikten i filmen bygges opp ved at en somalisk gutt blir sint, forlater klasserommet og i farten skader en av jentene med sekken sin. Etter denne episoden stilles spørsmålet: Skal Soleyman utvises eller ikke? Læreren har vært delaktig i at Soleyman reagerer som han gjør, samtidig sitter han i skolens disiplinære råd som velger å utvise gutten. Bakgrunnen for Soleymans oppførsel er læreren medansvarlig for da han mister sin tålmodighet og utbryter utover hele klassen at to av jentene har oppført seg svært dårlig og usolidarisk ved å gjengi for klassekameratene hva som skjedde under vurderingsmøtet av den enkelte elev i «vurderingsrådet». Han bruker ord om oppførselen deres som Soleyman ikke kan tåle. Slik topper konfliktene i klassen seg.

“Systemet klassen” er Qvortrups blikk i sin forelesning på konferansen

Læreren i filmen bestemmer innenfor skolens rammer og strukturer, for eksempel hva det skal snakkes om i klassen, hva som skal læres og hvem som skal få ytre seg, men hvis man ser på klassen som et system, så vet alle aktørene hvordan de skal spille sin rolle, det er helt tydelig for meg at elevene er bevisste på dette spillet. De vet akkurat hva som skal til for å provosere eller irritere læreren. Klassen vi møter, og sikkert alle klasser, er på et vis helt forskjellig fra samfunnet utenfor, den har sine egne spilleregler. Originaltittelen hentyder til noe av det samme, man får en assosiasjon til at livet innenfor skolens vegger er noe ganske annet enn livet utenfor.

Jeg mener at filmen først og fremst viser oss som ser den at å undervise en klasse er å være i en helt annen relasjon enn den foreldre er i f.eks. I filmen Klassen vises gode eksempler på at det er vanskelig å planlegge en time metodisk. Det krever en ganske annen kompetanse, det handler om å kunne takle et kaos. Være en autoritet.

Klassen tar opp mange spørsmål om relasjoner mellom lærere og unge, filmen gjør oppmerksom på spørsmål som hva innebærer autoritær ledelse versus det at lærer kan være en autoritet.

For oss som skal på konferansen å høre Qvortrups analyse med Luhmann som teoretisk bakgrunn blir dette ekstra spennende!

Kirsti Tveitereid

Med bare en kort arbeidsuke igjen til LP-konferansen, har vi nå stengt for påmelding. Hvis det fortsatt skulle være en eller annen som har lyst til å delta kan man ta direkte kontakt med Janne Støen, så kan hun kanskje ordne noe likevel.

rom-for-laring-bokforsideI boka Rom for læring som nettopp har kommet ut på Fagbokforlaget skriver Hanne Jahnsen om hvordan LP-modellen kan betraktes som en innovasjonsstrategi. Det er ikke et program skolene får når de inngår i samarbeidet med Læringsmiljøsenteret om å utvikle skolens læringsmiljø. Det er en strategi. Jahnsen viser til skoleforskeren Michael Fullan som i boka Leading a culture of change skriver at kun 25% av suksessen i en skole kan tilskrives en fulgt modell. Resten er hardt arbeid fra alle involverte aktører.

Antakelig kan alle skoler som deltar skrive under på dette? Det å bruke analysemodellen systematisk og det å  endre en skolekultur er hardt arbeid. Nøkkelen til suksess ligger i:

  • planmessighet
  • systematikk
  • oppfølging
  • evalueringer
  • prioriteringer
  • fornying
  • involvering

-  skriver Hanne Jahnsen i sin artikkel, LP-modellen en innovasjonsstrategi  (side 198 – 206). Men helt uten faste strukturer er ikke strategien, innenfor tre faste faser  arbeider hver enkelt skole seg gjennom sin skolekultur og sitt læringsmiljø – fasene kalles initieringsfasen, så kommer implemeneteringsfasen og så institusjonaliseringsfasen. Dette er en prosess som skal og må ta sin tid. Det er ikke noe revolusjonerende nytt som skal finne sted på skolen, det er rett og slett det faktum at om LP-modellen tas i bruk så stimuleres alle til å tenke nytt om kjente situasjoner, dilemmaer eller problemer i både egen og skolens praksis.  Og det er analysemodellen som sikrer at praktiske utfordringer blir gjenstand for felles analyse og refleksjon.

Om dette,  og om hvordan modellen gjennomføres på skoler som har vært med lenge,  kan du lese i boka  Rom for læring

Kirsti Tveitereid

Fra tid til annen har vi en gjesteskribent på bloggen. Denne gangen har vi invitert inn rektor Tom Lassen Havnsund ved Nordre Modum ungdomsskole i Vikersund. Skolen hans har arbeidet med LP-modellen i seks år.

Personalet ved Nordre Modum ungdomsskole 2012-2013

Personalet ved Nordre Modum ungdomsskole 2012-2013. Rektor Tom Lassen Havnsund helt til høyre i bildet.

Skolen jeg leder er inne i det 7. året med LP-modellen. Vi kan se tilbake på spennende år med en tydelig kursendring for læringsmiljøet på skolen. Vi samarbeider mer om utfordringene, og vi løser dem i langt større grad enn før vi startet. Jeg opplever at ledelsen ofte blir framstilt som litt perifer i LP. Det er jo en bottom up-modell, der grasrota setter agendaen. Men vår erfaring er at en vellykket innføring og gjennomføring av LP krever sitt av både rektor og gruppelederne.

Å innføre LP-modellen på en skole er et utviklingsprosjekt på linje med annen skoleutvikling. Det krever at ledelsen fokuserer på målsettinger, skaper oppslutning og gir gode begrunnelser for sine valg. I tillegg må ledelsen sikre gode rammevilkår for arbeidet ved å prioritere arbeidstid og gi handlingsrom for å gjennomføre tiltak. Som en naturlig del av ethvert skoleutviklingsprosjekt vil det komme perioder der noen av deltakerne viser motstand i arbeidet. Resultatene kommer ikke fort nok, det krever for mye tid, det er så mye annet! Som skoleleder må man være forberedt på denne typen motstand.

  • Hva finnes av positive resultater så langt?
  • Hva var egentlig målene?
  • Bruker vi tiden riktig?
  • Gir ledelsen nok støtte og fokus?

Mitt poeng er at ledelsen må være forberedt på motstand og møte den på en konstruktiv måte.

Et perspektiv du som leder må forholde deg til, er begrepet makt. Før kunne du knapt ta ordet i din munn, det formelig oste av maktmisbruk og autoritært styresett! Moderne skoleledere må håndtere makt på en konstruktiv måte. Du har den enten du vil eller ikke, og makten må brukes med klokskap. Den legale makten har du i kraft av stillingen og plasseringen i et hierarki. Du har også legal makt fordi du skal håndtere lover, forskrifter og avtaleverk. Den legitime makten opparbeider du deg i kraft av legitimitet og tillit i personalet, i foreldregruppa, blant politikere, blant elevene etc. Din jobb er å balansere mellom legalitet og legitimitet. Min erfaring er at LP-modellen også krever at ledelsen er bevisst og kan håndtere dette.

Gruppelederne må også ha en posjon makt når de skal lede gruppenes arbeid. Gruppelederne skal sørge for at gruppen følger analysemodellen. Også her tror jeg man må forvente motstand av og til, og at en tydelig leder må bruke ulike sider av maktbegrepet for å få gode resultater. Her tror jeg det at rektor tydelig legitimerer gruppenes arbeid og “låner ut autoritet” til gruppelederne er vesentlig.

Avslutningsvis vil jeg trekke fram våre erfaringer med de gode historiene.  Det er avgjørende viktig for om LP-modellen skal oppleves som nyttig over tid på en skole at ledelsen trekker fram og setter fokus på små og store eksempler på gode resultater. Ved å bruke tid på å dele disse historiene bygger man opp en læring og en mestringskultur i personalet som er vesentlig i det videre med å utvikle arbeidsmiljøet.

Tom Lassen Havnsund

Bokforside: Rom for læring: læringsmiljø og pedagogisk analyseArbeidet med skolens læringsmiljø er temaet for boken Rom for læring: læringsmiljø og pedagogisk analyse som vi nettopp har gitt ut på Fagbokforlaget. Boken er delt i fire deler:

  1. Læreren og læringsmiljøet
  2. Skolen og læringsmiljøet
  3. Skoleeier og læringsmiljø
  4. Kunnskapskilder

Boka inneholder tre dokumentarfortellinger skrevet av bokas redaktør, Elin Kragset Vold. Hun har oppsøkt kommuner som arbeider med LP-modellen og snakket med lærere, en rektor og en PP-rådgiver om hvordan de arbeider og hva som skal til for å få til endring.

Dokumentarfortellingene følges opp av fagtekster skrevet av senterets erfarne rådgivere. Fagtekstene utdyper forskningen og teoriene bak LP-modellen for å oppnå varig endring i skolekulturen:

  • Læringsmiljøets betydning for elevens læring
  • Pedagogisk analyse
  • Relasjonelle ferdigheter
  • Utvikling av skolens kultur
  • Skoleledere i utviklingsprosesser
  • Analyse og refleksjon i lærergruppa
  • Å utvikle en lærende organisasjon
  • PP-tjenestens rolle i læringsmiljøutvikling
  • Skoleeiers ansvar og muligheter i utvikling av en inkluderende skole
  • Kunnskapskildene
  • LP-modellen – en innovasjonsstrategi
  • Evaluering – en viktig del av skoleutvikling

Se fullstendig innholdsfortegnelse her (pdf).

LP-konferansen i mai begynner å fylle seg opp. På mandag var det 321 påmeldte. Flere er kommet til etter det, og vi har en maksgrense på 400 personer. Vi har utvidet påmeldingsfristen, så det er fortsatt mulig å melde seg på. Konferanseprogram, påmeldingsskjema etc finner du her.

Legg inn e-postadresse for å abonnere på bloggen.

Bli med 149 andre følgere

Temaer på bloggen

Bloggarkiv

Læringsmiljøsenteret på Twitter

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 149 andre følgere