gutter-spiller-gitarVed Håkvik skole i Narvik arbeides det med  læringsmiljøet på mange fronter. Både Olweus-programmet og LP-modellen er med på å forsterke trivselen og vennskapet mellom elevene, og mellom de voksne på skolen. Vennskapet mellom de voksne betyr her at personalet knyttes sammen i et kompetent nettverk og deler kunnskap med hverandre, analyserer og reflekterer sammen over problemstillinger som angår læringsmiljøet på skolen. Dette gjøres systematisk etter analysemodellen i LP, og Olweus-programmet glir fint sammen med dette arbeidet i hverdagen. Om dette skrives det entusiastisk  om i magasinet Spor nummer 2/2015  som er informasjon og fagformidling fra Korus-Nord.  

Det er viktig å sette av nok tid til å jobbe aktivt med programmene sier rektor Heidi Olsen Sværd.  – Og en må holde på kontinuerlig fortsetter hun.

Men røttene stikker dypere – det er LP-arbeid på gang i barnehagene i Narvik også! Læringsmiljø og pedagogisk analyse er jobb nummer en for fire av barnehagene i Narvik. Når piloten er over og samarbeidsavtalen med Læringsmiljøsenteret går ut ved slutten av 2015, vil det stå klart et team, knyttet til Spesialpedagogisk tjeneste, som vil  fortsette det gode arbeidet blant personalet i de fire barnehagene. Henning Plischewski, som er senterets prosjektleder for barnehagepiloten i LP-modellen, kan opplyse om at  foreløpige resultater  tyder på at det har skjedd mye positivt på læringsmiljøfronten i disse barnehagene siden oppstart for 3 år siden. Evalueringen av de endelige resultatene vil foreligge våren 2016.

Her kan du laste ned LP-materiell for barnehagen: LP-modellen for de minste (pdf)

 

Kirsti Tveitereid

 

 

 

David MitchellEn av de inviterte til årets nordiske LP konferanse var Dr. David Mitchell, fra universitetet i Canterbury, New Zealand.  Mitchell åpnet sitt foredrag med å uttrykte sin takknemlighet til forskningen. «Uten medisinsk forskning, ville jeg ikke stått her i dag – jeg er diabetiker og uten forskningen på insulinet, ville jeg ikke vært i live.»

Dette var Dr. Mitchells innledning til å snakke om forskningens plass i skolen og i lærerprofesjonen. Han var tydelig på at lærere må innta en evidensbasert tilnærming for å kunne forbedre læringen for alle elever.

Du lurer kanskje på, hva evidensbaserte undervisning strategier betyr? Dr. Mitchell forklarte det slik:
«Spesifiserte undervisningsstrategier som har vist, gjennom kontrollerte undersøkelser, å bringe frem ønskede læringsresultat i en gitt populasjon av elever» (Mitchell, D.).

Professoren ledet oss gjennom 10 nøkkelstrategier for læreres undervisning. Strategiene er basert på forskning om hva som påvirker elevers læring, herunder Hatties metaanalyser av hvilke faktorer som påvirker elevers læring.

Her er de 10 evidensbaserte undervisningsstrategiene/fokusområdene:

1. Samarbeidende grupper
«Lær elevene til å lære av hverandre»

2. Elev veiledning – «peer tutoring»
«Lær elevene hvordan en elev kan veileder en annen elev»

3. Foreldreinvolvering og støtte
«Læreren må tydeliggjøre for foreldre at de er viktig for elevens læring»

4. Kognitiv instruksjons strategier
«Lær eleven ulike måter å lære på – ulike læringsstrategier»

5. Hukommelsesstrategier
«Lær elevene hvordan de kan huske viktig informasjon»

6. Gjenkjennelse og trene
«Øvelse gjør mester!» lær elevene å øve.

7. Fokus på atferd
«Fokusere på- og belønne det som er bra»
«Fokuser på hva som skjedde før og etter eleven gjorde noe problematisk»

8. Formativ vurdering og tilbakemeldinger (VFL)
«Gi eleven tilbakemelding på forbedring»

9. Et optimalt fysisk miljø
«Sørg for et fysisk miljø som muliggjør læring»

10. Klasseromsklima
«Skap et positivt, motiverende klasseromsklima»

Ble du intressert? Disse nøkkelstrategiene og 17 andre kan du lese mer om i boken hans: «What really works in special – and inclusive education. Using evidens based teaching startegies. (Mitchell, D., 2014)» Boken er gitt ut på både dansk og svensk.

 

Nina Grini

elever-i-kantinaEt helt vanlig trekk ved kommunikasjon vi bedriver i skole (og hjem), er at vi som oftest lytter til barn og unge for å komme med en tilbakemelding, ikke for å forstå hva den andre sider. Kanskje en påstand som også kan framsettes generelt, gjelder det ikke det meste av den kommunikasjonen mellom to mennesker?

«Empatisk kommunikasjon» er en metode som psykologen Lisbet Holter Brudal framhever i både bokform og som foreleser for psykologer. Den kan brukes for å bli bedre lytter i klasserommet også. Her er de fire trinnene i metoden:

  • Lytt til historien – det betyr at du ikke kommer med egne tanker når du lytter. Vent! La den som snakker få snakke ut før du kommer med råd og vurderinger
  • Spør etter følelser. De fleste setter pris på å få en mulighet til å snakke om følelsene sine, også barn og unge!
  • Refleksjon. Hva tenker du om det som skjedde? Hva tenker du det kan bety?
  • Vær en medforteller. Spør om du skal fortelle hva du tenker om den historien seom er fortalt. Akkurat til det siste punktet her kan det hende du ikke får et ja til svar. De fleste har nok med sine egne tanker for øyeblikket. Men kanskje får du et JA  – og det betyr at den som har fortalt er klar for å ta i mot både dine meninger og kanskje et råd.

Hvis du har lyst til å lese mer om en slik metode og hvordan en mer empatisk kommunikasjon kan trenes på så kan du lese boken:  Empatisk kommunikasjon som kom ut på Gyldendal i 2014.

Den retter seg kanskje først og fremst inn mot samtaler i helsevesenet, Lisbeth Holter Brudal er psykolog og har bred erfaring som kliniker, forsker,  og formidler av psykologfaglige temaer inn mot helsevesenet, men samtaler mellom mennesker foregår overalt, i skolen trenger vi å vite mer om å få til  god kommunikasjon og ekte relasjon.

Et intervju med Lisbeth Holter Brudal om hennes doktorgradsarbeid om empatisk kommuninikasjon som stod i Norsk Tidsskrift for Psykologforeningen i 2007 : Intenst lyttende kan anbefales!

 

Kirsti Tveitereid

Snart førsteklassing«Med sosial  kompetanse i ranselen» er undertittelen på et nytt hefte fra Pedlex : Snart førsteklassing . Er din barnehage med i prosjektet LP-modellen, kjenner du igjen forfatterne. De er begge ansatt ved Læringsmiljøsenteret:  Svanaug Lunde og Ingunn Størksen. Heftet fra Pedlex kan brukes både i småskolen og barnehagen men er utviklet i forlengelsen av forskningsprosjektet Skoleklar, et prosjekt med fokus på betydningen av selvregulering og sosial kompetanse for læring og trivsel i skole og barnehage.

Heftet har 3 deler, alle med en praktisk tilnærming:

  • Relasjonell kompetanse
  • Emosjonell kompetanse
  • Selvregulering

Sammen med heftet følger 16 laminerte kort. Kortene viser bilder av barns følelsesuttrykk og samspillssituasjoner, og brukes i samtaler med barna.

Begrepet sosial kompetanse

Sosial kompetanse dreier seg både om barns evne til å innfri krav fra miljøet rundt seg, og til å fremme egne behov og ønsker på en sosialt akseptabel måte. Men, og ikke minst, innebærer sosial kompetanse å skape gode varige relasjoner til andre barn og voksne. Om vi tar med at det å utvikle et sett av ferdigheter som gjør det trygt å delta i aktiviteter og lek sammen med andre – så har vi fyllt begrepet «Sosial kompetanse» bra. Det er med andre ord et ganske  komplekst begrep. Terje Ogden laget i 2009, i boken Sosial kompetanse og problematferd i skolen,2.utg. Gyldendal Akademisk,  en bred definisjon:

» Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner: Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse, er en forutsetning for sosiel mestring, og for å oppnå sosial akseptering eller etablere nære og personlige vennskap» (side 196) 

Men hvordan går du fram som voksen i barnehagen for å bidra til å utvikle sosial kompetanse? Du får hjelp når det gjelder de eldste barna i barnehagen av heftet til Svanaug og Ingunn.

Klikk her og få en liten kikk inn i  heftet.

 

Kirsti Tveitereid  

Den 4.nordiske LP-konferansen arrangeres 20. og 21. mai 2015 på Scandic Hotel Hamar. 

lp-komp_mediumNå er programmet klart og det er tid for påmelding!

David Mitchell fra New Zealand, Thomas Nordahl, May Britt Drugli, Ratib Lekhal, Ole Henrik Hansen, Terje Ogden og Peder Haug er noen av foreleserne du vil treffe under dagene i mai.

Det vil være parallelle sesjoner for henholdsvis skolen og for barnehagen. Bente Dahl Karlsen fra Røyken kommune vil gi erfaringer fra flere år med implemetering av LP i skolene i sin kommune.

Tre fagmiljø er sammen om å arrangere konferansen: SEPU, Høgskolen i Hedmark, University College Nordjylland og Læringsmiljøsenteret, UiS.

 Program for de to dagene finner du på SEPUs konferansesider

Pris

  • Priser fram til 15.1.2015

Konferanseavgift med konferansemiddag 20. mai 3060,- inkl. mva.
Konferanseavgift uten konferansemiddag 2350,- inkl.mva.

  • Priser fra 16.1.2015

Konferanseavgift med konferansemiddag 20. mai 3510,- inkl.mva.
Konferanseavgift uten konferansemiddag 2800,- inkl mva.

Påmeldingsfrist 30.4.2015

For mer informasjon og påmelding: www.sepu.no

 

Hitra kommuneOppvekstsjef Kjell Roar Sæther, representant for skole-eier i Hitraskolene, Sør Trøndelag, kan legge fram bedrede resultater for læringsmiljøet. Og han er sikker på at når læringsmiljøet er bra, vil det synes på  læringsresultatene. Dette er det forskningsmessig belegg for – han har helt rett!  At skole-eier er engasjert og heier på kompetanseheving gjennom bruk av strategier og satsinger i skolers utvikling er viktig, slikt arbeid må være godt forankret hos kommunens ledelse for å lykkes.

Hitra bruker strategien LP-modellen i skolene sine, i tillegg arbeides det systematisk med både MOT og Det er mitt valg.  Alle har samme mål, å gjøre skolen til en god læringsarena for alle barn og unge.

Det er laget en tilstandsrapport for skolene i  kommunen –  og for 7.trinn viser rapporten for grunnskolen at måleparametrene for læringsmiljø ligger tett oppunder landsgjennomsnittet, mens 10.trinn på de fleste områder har bedre enn, eller det samme som landsgjennomsnittet. Det er en betydelig nedgang i mobbing i skolen.

Ett program eller en metode alene kan ikke virke uten at den blir implementert med høy kvalitet som sikrer systematisk og vedvarende innsats i hele skolemiljøet. Forskningen på disse programmene eller strategiene  framhever at enkeltstående program eller tilnærminger som bare delvis tas i bruk i enkeltklasser, ikke vil oppnå tilsiktet effekt uten at de samtidig integreres som del av skolens helhetlige og langsiktige forebyggende utviklingsarbeid der alle er med på laget. Hitra jobber med saken!

 

Kirsti Tveitereid

 

 

En blogg fra

Læringsmiljøsenterets logo

Legg inn e-postadresse for å abonnere på bloggen.

Bli med 232 andre følgere

Temaer på bloggen

Bloggarkiv

Følg oss på Facebook

Kontakt oss

Prosjektleder: Erik Nordgreen
Telefon: 948 59 680
E-post: erik.nordgreen[a]uis.no

Læringsmiljøsenteret på Twitter

wordpress com stats plugin
Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 232 andre følgere