Skjermdump av Læringsmiljøsenterets nye blogg.

Velkommen til Læringsmiljøsenterets nye blogg! Adressen er: laringsmiljosenteret.uis.no/blogg/

Fra i dag flytter LP-bloggen sammen med Læringsmiljøbloggen. Fra nå av finner du en ny blogg inne på Læringsmiljøsenterets nettsted. Direkte adresse til den nye bloggen er laringsmiljosenteret.uis.no/blogg/. De nyeste bloggpostene vil du til enhver tid finne på forsiden av nettstedet.

LP-bloggen vil være tilgjengelig en stund til, men vil bli fjernet i løpet av året.

Det er foreløpig ikke mulig å abonnere på den nye bloggen. Det jobber vi å på plass så fort som mulig. Håper du blir med på flyttelasset!

Fremtidig implementering av LP-modellen er overdratt til SePU ved Høgskolen i Hedmark fra våren 2016. Vi ber interesserte kommuner og skoler om å henvende seg dit.

Læringsmiljøsenteret følger opp de skoler og kommuner som allerede er inne i en aktiv implementeringsperiode. Nettsidene våre vil fortsatt være tilgjengelige som en ressursbank for skoler i implementerings- og institusjonaliseringsfasen.

Beate og RenateKommuneforlaget (KF) har, basert på offentlig tilgjengelig informasjon og brukerundersøkelser, rangert Herøy barnehage på topp i Norge. Rapporten baserer seg på ulike målinger av tjenestekvalitet og gjør det også mulig å sammenligne kommuner.

Renate Dahlen og Beate Pettersen, som begge er pedagogiske ledere i barnehagen, er glade i og stolte av arbeidsplassen sin. De mener at en viktig suksessfaktor er at barnehagen de siste årene har hatt en dyktig og god leder som har satt tydelige mål for arbeidet i barnehagen.

Arbeidet har bidratt til et tydelig faglig fokus hos alle, og et trykk på å få til godt samarbeid med foreldrene, blant annet gjennom arbeid i SU. De har også vektlagt hva slags informasjon foresatte får, og hvordan de får den. Det psykososiale arbeidsmiljøet er viktig, når de ansatte trives bidrar det også til økt trivsel hos barna. Glade voksne = glade barn, sier Renate og Beate.

Herøy barnehage har jobbet med LP–modellen i to år, og gjennom dette arbeidet har de ansatte i barnehagen blitt enda mer bevisste på at skal de få til endringer i barnehagen må de starte med de voksne. Når de opplever utfordringer i barnegruppene er det sin egen praksis de analyserer for å gjøre tilpasninger og forbedringer.

Vi gratulerer og ønsker lykke til med arbeidet videre!

Janne Støen

gutter-spiller-gitarVed Håkvik skole i Narvik arbeides det med  læringsmiljøet på mange fronter. Både Olweus-programmet og LP-modellen er med på å forsterke trivselen og vennskapet mellom elevene, og mellom de voksne på skolen. Vennskapet mellom de voksne betyr her at personalet knyttes sammen i et kompetent nettverk og deler kunnskap med hverandre, analyserer og reflekterer sammen over problemstillinger som angår læringsmiljøet på skolen. Dette gjøres systematisk etter analysemodellen i LP, og Olweus-programmet glir fint sammen med dette arbeidet i hverdagen. Om dette skrives det entusiastisk  om i magasinet Spor nummer 2/2015  som er informasjon og fagformidling fra Korus-Nord.  

Det er viktig å sette av nok tid til å jobbe aktivt med programmene sier rektor Heidi Olsen Sværd.  – Og en må holde på kontinuerlig fortsetter hun.

Men røttene stikker dypere – det er LP-arbeid på gang i barnehagene i Narvik også! Læringsmiljø og pedagogisk analyse er jobb nummer en for fire av barnehagene i Narvik. Når piloten er over og samarbeidsavtalen med Læringsmiljøsenteret går ut ved slutten av 2015, vil det stå klart et team, knyttet til Spesialpedagogisk tjeneste, som vil  fortsette det gode arbeidet blant personalet i de fire barnehagene. Henning Plischewski, som er senterets prosjektleder for barnehagepiloten i LP-modellen, kan opplyse om at  foreløpige resultater  tyder på at det har skjedd mye positivt på læringsmiljøfronten i disse barnehagene siden oppstart for 3 år siden. Evalueringen av de endelige resultatene vil foreligge våren 2016.

Her kan du laste ned LP-materiell for barnehagen: LP-modellen for de minste (pdf)

 

Kirsti Tveitereid

 

 

 

David MitchellEn av de inviterte til årets nordiske LP konferanse var Dr. David Mitchell, fra universitetet i Canterbury, New Zealand.  Mitchell åpnet sitt foredrag med å uttrykte sin takknemlighet til forskningen. «Uten medisinsk forskning, ville jeg ikke stått her i dag – jeg er diabetiker og uten forskningen på insulinet, ville jeg ikke vært i live.»

Dette var Dr. Mitchells innledning til å snakke om forskningens plass i skolen og i lærerprofesjonen. Han var tydelig på at lærere må innta en evidensbasert tilnærming for å kunne forbedre læringen for alle elever.

Du lurer kanskje på, hva evidensbaserte undervisning strategier betyr? Dr. Mitchell forklarte det slik:
«Spesifiserte undervisningsstrategier som har vist, gjennom kontrollerte undersøkelser, å bringe frem ønskede læringsresultat i en gitt populasjon av elever» (Mitchell, D.).

Professoren ledet oss gjennom 10 nøkkelstrategier for læreres undervisning. Strategiene er basert på forskning om hva som påvirker elevers læring, herunder Hatties metaanalyser av hvilke faktorer som påvirker elevers læring.

Her er de 10 evidensbaserte undervisningsstrategiene/fokusområdene:

1. Samarbeidende grupper
«Lær elevene til å lære av hverandre»

2. Elev veiledning – «peer tutoring»
«Lær elevene hvordan en elev kan veileder en annen elev»

3. Foreldreinvolvering og støtte
«Læreren må tydeliggjøre for foreldre at de er viktig for elevens læring»

4. Kognitiv instruksjons strategier
«Lær eleven ulike måter å lære på – ulike læringsstrategier»

5. Hukommelsesstrategier
«Lær elevene hvordan de kan huske viktig informasjon»

6. Gjenkjennelse og trene
«Øvelse gjør mester!» lær elevene å øve.

7. Fokus på atferd
«Fokusere på- og belønne det som er bra»
«Fokuser på hva som skjedde før og etter eleven gjorde noe problematisk»

8. Formativ vurdering og tilbakemeldinger (VFL)
«Gi eleven tilbakemelding på forbedring»

9. Et optimalt fysisk miljø
«Sørg for et fysisk miljø som muliggjør læring»

10. Klasseromsklima
«Skap et positivt, motiverende klasseromsklima»

Ble du intressert? Disse nøkkelstrategiene og 17 andre kan du lese mer om i boken hans: «What really works in special – and inclusive education. Using evidens based teaching startegies. (Mitchell, D., 2014)» Boken er gitt ut på både dansk og svensk.

 

Nina Grini

elever-i-kantinaEt helt vanlig trekk ved kommunikasjon vi bedriver i skole (og hjem), er at vi som oftest lytter til barn og unge for å komme med en tilbakemelding, ikke for å forstå hva den andre sider. Kanskje en påstand som også kan framsettes generelt, gjelder det ikke det meste av den kommunikasjonen mellom to mennesker?

«Empatisk kommunikasjon» er en metode som psykologen Lisbet Holter Brudal framhever i både bokform og som foreleser for psykologer. Den kan brukes for å bli bedre lytter i klasserommet også. Her er de fire trinnene i metoden:

  • Lytt til historien – det betyr at du ikke kommer med egne tanker når du lytter. Vent! La den som snakker få snakke ut før du kommer med råd og vurderinger
  • Spør etter følelser. De fleste setter pris på å få en mulighet til å snakke om følelsene sine, også barn og unge!
  • Refleksjon. Hva tenker du om det som skjedde? Hva tenker du det kan bety?
  • Vær en medforteller. Spør om du skal fortelle hva du tenker om den historien seom er fortalt. Akkurat til det siste punktet her kan det hende du ikke får et ja til svar. De fleste har nok med sine egne tanker for øyeblikket. Men kanskje får du et JA  – og det betyr at den som har fortalt er klar for å ta i mot både dine meninger og kanskje et råd.

Hvis du har lyst til å lese mer om en slik metode og hvordan en mer empatisk kommunikasjon kan trenes på så kan du lese boken:  Empatisk kommunikasjon som kom ut på Gyldendal i 2014.

Den retter seg kanskje først og fremst inn mot samtaler i helsevesenet, Lisbeth Holter Brudal er psykolog og har bred erfaring som kliniker, forsker,  og formidler av psykologfaglige temaer inn mot helsevesenet, men samtaler mellom mennesker foregår overalt, i skolen trenger vi å vite mer om å få til  god kommunikasjon og ekte relasjon.

Et intervju med Lisbeth Holter Brudal om hennes doktorgradsarbeid om empatisk kommuninikasjon som stod i Norsk Tidsskrift for Psykologforeningen i 2007 : Intenst lyttende kan anbefales!

 

Kirsti Tveitereid

En blogg fra

Læringsmiljøsenterets logo

Temaer på bloggen

Bloggarkiv

Følg oss på Facebook

Kontakt oss

Prosjektleder: Erik Nordgreen
Telefon: 948 59 680
E-post: erik.nordgreen[a]uis.no

wordpress com stats plugin
Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 236 andre følgere