LP-modellen skal bidra til en mer kunnskapsbasert praksis i skolen. Hva betyr dette i praksis? Hvilken  kunnskap? Hvordan kan den anvendes?

Lærere driver med kunnskapsformidling hele tiden. De fleste lærere har god kunnskap i faget de skal formidle. I tillegg kreves god fagdidaktisk kompetanse. I følge TALIS står det ikke så bra til på dette området. Norske lærere skårer lavt når det gjelder å strukturere undervisningen. Dette handler blant annet om å forklare læringsmål, gjennomgå lekser, oppsummere fra forrige time, kontrollere elevenes arbeidsbøker og stille spørsmål for å kontrollere om det faglige innholdet er forstått. Slik strukurering av undervisningen er også noe John Hattie peker på som særlig viktig for elevenes læring. I tillegg viser TALIS at det står dårlig til med tilbakemeldingskulturen i det norske undervisningssystemet. Det er store individuelle forskjeller i læreres holdninger til undervisning og undervisningspraksis. Variasjonene finnes innenfor de enkelte land og den enkelte skole.

Og her vil jeg tilbake til utviklingen av kunnskapsbasert praksis ved hjelp av LP-modellen. Både TALIS-undersøkelsen og John Hatties Visible learning er eksempler på viktig kunnskap om undervisning og læring som bør få anvendelse i læreres praksis. Lærere i LP-grupper kan benytte denne kunnskapen for å få bedre forståelse av hvorfor det oppstår sprik mellom ønsket og reell situasjon i egen undervisning.

I utvikling av en kunnskapsbasert praksis er det viktig å vite forskjell på pedagogisk analyse og pedagogiske metoder. Et rikholdig vertøyskrin er nødvendig for at lærere kan velge ulike pedagogiske metoder i forhold til lærestoff, læringsmål og elevenes forutsetninger. Men når lærere skal ta i bruk kunnskap fra skoleforskning for å videreutvikle sin egen praksis, vil de trenge gode analysemodeller som kan hjelpe til å knytte relevant kunnskap til konkrete utfordringer i egen praksis.

Den pedagogiske hverdagen er komplisert og til tider kaotisk. Hvis vi forventer at teori og forskning skal fungere som metode for å løse problemer i praksis, vil vi bli skuffet. Teoretisk og empirisk kunnskap kan imidlertid være til god hjelp for å forstå og håndtere egne utfordringer bedre, og for å videreutvikle egen praksis. (Tone Kvernbekk: Pedagogikk og lærerprofesjonalitet).