På tavla står det. «Læringsmål: Jeg vet-setninger.» Klassen har hatt fellesundervisning om tema. En elev har lest høyt fra boka og laget et eksempel for resten av klassen. Den har læreren skrevet på tavla.

Overgangen fra fellesundervisning til individuelt arbeid går så stille for seg at en nesten ikke legger merke til det. Alle elevene kommer fort i gang og arbeider intenst. Læreren går i stille skytteltrafikk mellom to elever.

“Hva skjer, hvorfor gjør hun det”, undrer jeg meg.

  • De rekker ikke opp handa.
  • De er ikke urolige.
  • De sitter ikke med hendene i fanget.

Dette må jeg spørre om i samtalen etter observasjonen, noterer jeg på blokka.

“De trenger en ekstra starter eller å komme godt i gang. De trenger å være sikre på at det de gjør er riktig eller kanskje litt ekstra kontakt med læreren”, sier læreren. “Derfor sitter de nesten helt foran, jeg har kort vei og vi kan se på hverandre ofte”.