Konferansen på Gardermoen 16. februar ble en fin avslutning av pilotprosjektet «LP-modellen i videregående skole». I tillegg til deltakere fra piloten, deltok skoleeiere, skoleledere, lærere og ansatte i PPT fra flere fylkeskommuner: Buskerud, Oppland, Sør- og Nord-Trøndelag, Telemark, Troms, Vest-Agder og Østfold. Utdanningsdirektoratet var også representert. Nær 100 personer hadde funnet veien til Gardermoen for å delta på konferansen.

Ann M. Gustavsen og Anne Kostøl fra Senter for praksisrettet Utdanningsforskning (SePu) ved Høgskolen i Hedmark, la fram kvalitative og kvantitative evalueringsresultater som viste seg å være svært tilfredsstillende. LP-modellen bidrar til resultater, også i videregående skoler!

Rektor fra Voss jordbruksskule kunne svare bekreftende på at arbeid med LP-modellen hadde ført til både økt læringsutbytte, bedre gjennomføring og mindre fravær blant elevene. Nina Ludvigsen, leder av OT-PPT i Hordaland, pekte i sitt innlegg på noen dilemmaer og forutsetninger relatert til PP-tjenesten som ressurs i skolens utviklingsarbeid. PPT står i et dobbelt press mht forventningene til sakkyndighetsarbeid og systemrettet arbeid. Skoleeier må sørge for at PPT får nødvendig legitimitet i forhold til begge oppgavene. De to arbeidsområdenen må i større grad sees i sammenheng med hverandre, og forventningene til PPT må klargjøres både fra skoleeier, skoler og PPT selv.

Forøvrig bidro forelesere fra Norge, Danmark og Sverige med interessante perspektiver på utfordringer og endring i videregående skoler. Vegard Elde Vefring fra Elevorganisasjonen pekte på elevmedvirkning og vurdering for læring som viktige temaer i forhold til elevers motivasjon og læring. Henning Rasmussen, leder for XClass i Slagelse, Danmark fortalte om gode erfaringer og resultater for elever som gjennomfører et ekstra frivillig skoleår før de starter videregående opplæring. Skolen har en likeverdig vektlegging på faglig, sosial og personlig modning. Å øke elevenes selvverd og selvtillit er et viktig mål.

Under overskriften «Aktuelle trekk i europeisk skoleutvikling», snakket professor Mats Ekholm fra Karlstad universitet om hvordan økonomiske og politiske forhold påvirker utdanningspolitikken i de enkelte land. Et utstrakt internasjonalt samarbeid påvirker skoleutviklingen i de nordiske landene.

Professor Thomas Nordahl fra SePu foreleste om «Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen». Han pekte på utdanningens betydning for menneskers  helse, yrkesliv og livskvalitet. Å ikke fullføre videregående skole får alvorlige konsekvenser for mennerskers liv. For å ivareta målsettingen om at en vesentlig høyere andel elever gjennomfører videregående opplæring, mente han at det er behov for å videreutvikle skolens kultur. Han kunne vise til en fersk analyse av hvor stor betydning elevers relasjon til lærer har for både læring og trivsel i skolen. Nordahl mener det er behov for videre forskning om forhold i skolers «indre liv» for å få mer kunnskap om hva som bidrar til økt læringsutbytte og gjennomføring i videregående skole. Frafallsforskningen har hatt mest fokus på kjennetegn ved elevgrupper som ikke gjennomfører videregående opplæring.

Dersom nye fylkeskommuner og videregående skoler er interessert i bistand til systematisk utviklingsarbeid, ble de oppfordret til å ta kontakt med Lillegården kompetansesenter for dialog om mulig samarbeid.

Lysark fra konferansen er lagt ut sammen med senterets øvrige LP-stoff. Det ble også tatt noen bilder i løpet av konferansen.