I Utdanning nr. 13/2012 skriver Anne Tingelstad Wøyen et tankevekkende innlegg om Nils, 7 år. Klassen skulle fortelle fra sommerferien, og Nils skrev om da han sprengte en kinaputt på en krabbe. Moren ble både overrasket og litt pinlig berørt, da Nils ikke hadde vært i nærheten av hverken kinaputter eller krabber i ferien. Nils sitt anliggende var å ha noe spennende å fortelle fra ferien. Han synes de andre hadde opplevd så mye mer spennende enn han. Mange hadde reist i andre land, mens han bare hadde vært bestemors hytte.

Selv har jeg kost meg med Haruki Murakamis roman 1Q 84 i sommer. I starten av romanen festet jeg med et utsagn fra en av rollefigurene: «Alt er ikke slik det ser ut til». Dette er gjennomgangstema i de tre bindende. Hva er egentlig virkelig? Er det så sikkert at verden slik jeg oppfatter den, er den mest virkelige?

Har disse betraktningene noen relevans for arbeidet med LP-modellen? Befinner jeg meg fortsatt i et  filosoferende og høytsvevende feriemodus? Da jeg leste om Nils tenkte jeg på hvor viktig det er å greie å ta elevenes aktørperspektiv. Ikke ta alt for gitt. Alt er ikke slik det ser ut til. Vær litt nysgjerrig på det som ligger bak historier og atferdsuttrykk. Å interessere seg for elevenes tanker og virkelighetsoppfatning kan være en snarvei til å skape gode relasjoner. Elevene vil merke at du bryr deg om dem!

Torunn Tinnesand