..uttaler en lærer i en studie av språk og makt som er publisert som fagfellevurdert  artikkel i tidsskriftet Spesialpedagogikk nr.2 i år (Damsgaard 2014). Det er ikke uvanlig at skoler har slike regler for å unngå negativ omtale av elever.  Flyttes da omtalen til et annet sted? En annen lærer i studien sier at «Nå er det slik at hvis du snakker om elever, så er det bak lukkede dører i arbeidsrommet eller hos ledelsen».

Men hva gjør det for en forskjell? Studien er gjort blant erfarne lærere, og artikkelen retter oppmerksomheten mot lærernes omtale av elever og hva som påvirker læreres språkbruk. Hilde Larsen Damsgård setter funnene opp i en maktmatrise og skriver at lærere har både en mulighetsmakt og en herredømmemakt når de omtaler elevers atferd og læring. Det er sammenheng mellom språk og makt. Du kan snakke elevene opp eller ned.

Når samtalen om elevene flytter seg inn i nye rom, litt mer lukkede rom enn personalrommet, betyr det ikke nødvendigvis at elevene kan komme til å bli mindre negativt omtalt.

Men språket kan også brukes som et hjelpemiddel til problemløsing og samhandling.

Alle de spurte lærerne  er opptatt av språkets betydning, Hvordan snakker lærere om elevene – ifølge dem selv? Damsgaard deler de inn i to grupper:

  • Man høster som man sår – her finner en lærere med en stor tro på språkets betydning for yrkesutøvelsen. Positiv omtale er det som gjelder, det følger et ansvar med å omtale elever på den ene eller den andre måten.
  • Man bør, og vi prøver – her finner en de som prøver å få til en positiv holdning og omtale, men som også forstår at det kan holde hardt å la være å lufte sine frustrasjoner gjennom en omtale som ikke bare er positiv – et ønske om et positivt språk og en praksis som ikke stemmer helt.

Men hva er det som kan  påvirke lærernes språkbruk? Her er funn i studien også delt inn i to kategorier:

  • Det lukkede rom – det vil si at negativ omtale  påvirkes av hvor lærerne er, er de på personalrommet, i teamrommet, hos ledelsen – hva preger kulturen på de forskjellige stedene?   
  • Ventilen – navnet viser til de mange uttalelsene om at det avogtil kan oppstå et  et behov for å få ut egen frustrasjon over en time, en klasse en elev  som ikke har gått helt greit. Og språket blir lett anderledes enn lærerene mener det burde være. Det samme kan oppstå når mange oppgaver belastes den enkelte lærer, ansvaret er stort.

I drøftingen av funnene peker Damsgaard på det viktige i å være en språkbevisst lærer. Det kan innebære at fokus tas vekk fra lærerrollen og opplæringen når tendensen til stempling og kategorisering bidrar til egenskapsforklaringer av elevene.

Denne artikkelen gir stort rom for  refleksjon og tanker om egen praksis på egen skole synes jeg,  – foreslår den som felles lesning i lærergrupper!

Vi har fått tillatelse fra redaktøren i Spesialpedagogikk og forfatter å legge den ut i fulltekst her:

Damsgaard, H.L.(2014):Språkets makt – slik erfarne lærere ser det I: Spesialpedagogikk nr 2, s. 5 – 16.

Temaet  språk og læreres samtaler har vært omtalt tidligere  på Læringsmiljøsenterets blogger:

«Sterke» og «svake» elever – har du brukt ordene?

Lærere lytter til hverandres kunnskap

 

Kirsti.tveitereid@uis.no