elever-i-kantinaEt helt vanlig trekk ved kommunikasjon vi bedriver i skole (og hjem), er at vi som oftest lytter til barn og unge for å komme med en tilbakemelding, ikke for å forstå hva den andre sider. Kanskje en påstand som også kan framsettes generelt, gjelder det ikke det meste av den kommunikasjonen mellom to mennesker?

«Empatisk kommunikasjon» er en metode som psykologen Lisbet Holter Brudal framhever i både bokform og som foreleser for psykologer. Den kan brukes for å bli bedre lytter i klasserommet også. Her er de fire trinnene i metoden:

  • Lytt til historien – det betyr at du ikke kommer med egne tanker når du lytter. Vent! La den som snakker få snakke ut før du kommer med råd og vurderinger
  • Spør etter følelser. De fleste setter pris på å få en mulighet til å snakke om følelsene sine, også barn og unge!
  • Refleksjon. Hva tenker du om det som skjedde? Hva tenker du det kan bety?
  • Vær en medforteller. Spør om du skal fortelle hva du tenker om den historien seom er fortalt. Akkurat til det siste punktet her kan det hende du ikke får et ja til svar. De fleste har nok med sine egne tanker for øyeblikket. Men kanskje får du et JA  – og det betyr at den som har fortalt er klar for å ta i mot både dine meninger og kanskje et råd.

Hvis du har lyst til å lese mer om en slik metode og hvordan en mer empatisk kommunikasjon kan trenes på så kan du lese boken:  Empatisk kommunikasjon som kom ut på Gyldendal i 2014.

Den retter seg kanskje først og fremst inn mot samtaler i helsevesenet, Lisbeth Holter Brudal er psykolog og har bred erfaring som kliniker, forsker,  og formidler av psykologfaglige temaer inn mot helsevesenet, men samtaler mellom mennesker foregår overalt, i skolen trenger vi å vite mer om å få til  god kommunikasjon og ekte relasjon.

Et intervju med Lisbeth Holter Brudal om hennes doktorgradsarbeid om empatisk kommuninikasjon som stod i Norsk Tidsskrift for Psykologforeningen i 2007 : Intenst lyttende kan anbefales!

 

Kirsti Tveitereid